Fakta om grunnskolen 2024–2025

• Høsten 2024 går det 631 369 elever i grunnskolen, fordelt på 2692 skoler. 
• 6 prosent av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene for tilsetting.
• 7,8 prosent av elevene får forsterket opplæring i norsk. Det er en økning i antall elever som får forsterket opplæring i norsk, noe som henger sammen med at det har kommet mange barn fra Ukraina de siste tre årene.
• Mer enn ni av ti elever i grunnskolen har tilgang til egen digital enhet.
• Antall barn i SFO fortsetter å øke. Siden i fjor har andelen 3. klassinger som deltar i SFO økt fra 63 til 86 prosent.

Høsten 2024 går det 631 369 elever i grunnskolen. Det er 5 682 færre elever enn i 2023. Dette er en nedgang på 1 prosent.

Det har i snitt blitt 20 flere elever per skole i løpet av de siste 10 årene, og skoleåret 2024 er det i snitt 235 elever per skole.

Det er 2 692 grunnskoler i Norge. Dette er 20 færre enn i 2023. Det er særlig skoler med antall elever mellom 100 og 299 det blir færre av. 

Les mer om skolenedleggelser

Siden 2014 har det blitt 6 000 flere årsverk til undervisning. Økningen kommer som følge av midlene som er bevilget til flere lærere, og økningen er størst på 1.–4. trinn.

Sammenliknet med forrige skoleår er det 256 færre årsverk til undervisning i grunnskolen. Samtidig har det vært en svak oppgang i grunnskoler som oppfyller normen om lærertetthet. Skoleåret 2024–25 er det 89 prosent av offentlige grunnskoler som oppfyller lærernormen på 1.–4. trinn. På 5.–7. trinn oppfyller 95 prosent av skolene kravet, mens 91 prosent oppfyller på 8.–10. trinn. Tallene er nesten de samme som forrige skoleår. Det er ingen markant endring på 1.–4. og 5.–7. trinn, mens antall skoler som oppfyller kravene har økt 2 prosentpoeng på 8.–10. trinn.  

Andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting er på 6 prosent i 2024. 5 prosent av undervisningstimene blir i dette skoleåret gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Andelen var den samme i fjor.

Færre lærere enn før mangler fordypning

For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav om 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

De siste årene har det vært en tydelig nedgang i andelen lærere som mangler fordypning i norsk, matematikk og engelsk. 12 prosent av norsklærerne, 16 prosent av matematikklærerne og 28 prosent av engelsklærerne oppfyller ikke kompetansekravet for fagene de underviser i dette skoleåret.

Engelsk på 1.–7. trinn skiller seg ut med en særlig høy andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget med 32 prosent.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning i norsk, matematikk og engelsk skulle ta videreutdanning, vil det være behov for 16 410 plasser til videreutdanning for lærere. 

Andelen elever som får individuelt tilrettelagt opplæring har vært stabil på litt under 8 prosent de siste årene. Vi sammenligner da tall for spesialundervisning fra tidligere år med årets tall på individuelt tilrettelagt opplæring (og videreførte vedtak for spesialundervisning). I skoleåret 2024–25 får 8 prosent individuelt tilrettelagt opplæring. 66 prosent av disse er gutter. 

Andelen elever som får individuelt tilrettelagt opplæring, er høyere på privatskoler enn på offentlige skoler. På private skoler er andelen 10 prosent. En større andel elever mottar individuelt tilrettelagt opplæring på høyere enn lavere skoletrinn. Total andel elever med individuelt tilrettelagt opplæring er tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn. 

Finnmark har høyest andel elever med individuelt tilrettelagt opplæring med 10 prosent, mens Akershus ligger lavest med 7 prosent. Det er betydelig variasjon mellom kommuner i samme fylke. Det er kun en kommune i Norge som ikke har noen elever med individuelt tilrettelagt opplæring, mens i kommunen med flest tilfeller av individuelt tilrettelagt opplæring har 21 prosent av elevene vedtak.

Det er trolig sammensatte årsaker til at omfanget av individuelt tilrettelagt opplæring varierer på tvers av skoler, fylker og kommuner. På den ene siden kan elevenes behov variere fra sted til sted. På den annen side kan skoleeiere og skoleledere ha ulik tilnærming til hva som skal løses innenfor tilpasset opplæring og hva som krever vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. De kan også ha ulik tolkning av opplæringsloven.

Flere får individuelt tilrettelagt opplæring i den ordinære klassen

Hovedregelen for individuelt tilrettelagt opplæring er at eleven skal ha opplæring i klassen/basisgruppen hvis det er mulig. Siden 2015–16 har andelen elever som hovedsakelig får individuelt tilrettelagt opplæring i den ordinære klassen gått betydelig opp. I 2015–2016 fikk 35 prosent av elevene hovedsakelig individuelt tilrettelagt opplæring i den ordinære klassen, mens i 2024–25 har andelen gått opp til 52 prosent.

5 000 elever går på spesialskole eller i fast avdeling for individuelt tilrettelagt opplæring

90 prosent av elevene som får individuelt tilrettelagt opplæring har tilknytning til en ordinær klasse. De øvrige 10 prosent er tilknyttet en fast avdeling for individuelt tilrettelagt opplæring. Ofte er dette elever med omfattende behov for individuelt tilrettelagt opplæring. I 2024 hadde 428 skoler faste avdelinger for individuelt tilrettelagt opplæring, og 5 000 elever var tilknyttet disse. På 52 av disse skolene får alle elevene individuelt tilrettelagt opplæring. Antall elever i fast avdeling for individuelt tilrettelagt opplæring har hatt en liten økning de siste tre årene.

Hvis det er nødvendig for å gi elever forsvarlig utbytte av opplæringen kan skolen eller kommunen tilby elever opplæring på alternative opplæringsarenaer utenfor skolen. Dette skal kun gjøres av hensyn til eleven, og ikke av hensyn til skolen eller kommunen.

Totalt får 2 500 elever undervisning på alternative opplæringsarenaer. Tilbudet er vanligere for gutter enn for jenter. Alternative opplæringsarenaer er mest brukt på ungdomstrinnet og er et marginalt tilbud.

7,8 prosent av elevene får forsterket opplæring i norsk. Andelen har gått opp de siste to skoleårene, noe som må sees i sammenheng med at det har kommet mange fordrevne fra Ukraina i perioden.

7 500 elever får opplæring i egne innføringsgrupper i 2024. Antall elever i innføringsgrupper er høyere de siste tre årene, noe som også må ses i sammenheng med de fordrevne fra Ukraina. Det har imidlertid vært en liten nedgang siden forrige skoleår. 

Elevene kan gå i innføringsgrupper i til sammen opp til to år.

Elever som har rett til forsterket opplæring i norsk, har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag. Av elevene som får forsterket opplæring i norsk, får 27 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 13 300 elever.

Det er registrert 10 605 fordrevne ukrainske barn som mottar et fullverdig opplæringstilbud. Samtidig er det 171 fordrevne ukrainske barn i skolepliktig alder, som ikke mottar et fullverdig opplæringstilbud, på tross av at de har oppholdt seg i Norge i 3 måneder eller mer. 2 prosent av de fordrevne barna fra Ukraina som skolene/kommunene rapporterer, får altså ikke et fullverdig opplæringstilbud. Det kan være store variasjoner i hva som ligger i kategorien som ikke får et fullverdig opplæringstilbud. Over halvparten av grunnskolene har minst ett fordrevet ukrainsk barn på skolen.

84 prosent av de fordrevne fra Ukraina, har vedtak om forsterket opplæring i norsk. Bare 31 prosent har vedtak om annen særskilt språkopplæring, som tospråklig opplæring i fag og/eller morsmålsopplæring.

Nordland har høyest andel fordrevne elever fra Ukraina

Nordland har den høyeste andelen elever i grunnskolen som er fordrevne fra Ukraina. Mens de her utgjør 4 prosent av grunnskoleelevene i fylket, utgjør de kun 0,5 prosent av elevene i Oslo. Det er også betydelig variasjon mellom kommuner. I kommunen med høyest andel utgjør denne gruppen 24 prosent av elevene.

Økning i antall elever med særskilt språkopplæring i/på ukrainsk

Det er registrert 3 328 elever med ukrainsk som morsmål som får tospråklig opplæring i fag og/eller morsmålsopplæring. Det utgjør 25 prosent av alle elevene som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag.

Andelen elever som får opplæring på nynorsk har gått ned fra 13 prosent i 2013–14 til 11 prosent i 2024–25. Vestland og Møre og Romsdal har høyest andel elever med nynorsk som opplæringsform med henholdsvis 48 og 47 prosent. 

1,2 prosent av elevene har ikke opplæring verken på bokmål eller nynorsk. Disse får opplæring på samisk eller et annet språk.

Mer enn ni av ti elever i offentlige grunnskoler har tilgang til egen digital enhet, mens syv av ti elever på private skoler har samme tilgang.

Høyest andel elever med egen digital enhet finner vi i Buskerud fylke. Her har 99 prosent av elevene egen digital enhet. Andelen elever som ikke har tilgang på egen digital enhet er høyest i Vestland med 15 prosent. I 280 kommuner har alle elever tilgang på egen digital enhet. Av de fem største kommunene i Norge, er det bare i Bærum at alle elever har egen digital enhet, mens Bergen har den laveste andelen med 67 prosent.

Jo eldre elevene blir, jo mer vanlig er det at de har tilgang på egen digital enhet. 19 prosent av alle førsteklassingene har ikke tilgang på en digital enhet, mens for 8.–10. trinn er andelen kun 1 prosent.

Nettbrett er den mest utbredte digitale enheten for elever i grunnskolen. Det er spesielt de yngste elevene som har en-til-en tilgang på nettbrett. De eldste elevene bruker mest bærbar PC eller Mac.

Norsk skole tilbyr 16 ulike valgfag for elever på 8.–10. trinn.

Ikke alle ungdomsskoler gir opplæring i alle valgfagene. Gjennomsnittlig gir skolene opplæring i fem ulike valgfag, men 9 prosent av skolene gir opplæring i kun ett valgfag. 31 prosent gir opplæring i syv eller flere valgfag. Det er spesielt de store skolene som gir opplæring i flere valgfag. Skolene med 300 ungdomsskoleelever eller flere, gir i snitt opplæring i 8 valgfag. Skolene med 100 ungdomsskoleelever eller færre, gir i snitt opplæring i 3 valgfag.

Over halvparten av elevene tar ett av de tre største valgfagene: fysisk aktivitet og helse, friluftsliv og innsats for andre. I Vestfold tar hele 39 prosent av ungdomsskoleelevene fysisk aktivitet og helse. Friluftsliv er valgfaget med nest flest elever, og i Buskerud tar 20 prosent av ungdomsskoleelevene friluftsliv.

77 prosent av elevene på 1.–4. trinn går på SFO. Dette er en økning på 16 prosentpoeng fra skoleåret 2021–22. Den store økningen i antall elever på SFO er et resultat av flere ordninger som har kommet de siste årene med blant annet redusert foreldrebetaling og gratis 12 timers SFO for 1.–3. trinn. Etter at det ble innført gratis 12 timers SFO også for 3. trinn, har andelen 3. klassinger i SFO økt fra 63 prosent skoleåret 2023–24 til 86 prosent i år. På 1. trinn er andelen 95 prosent, mens den går ned til 37 prosent på 4. trinn. Nedgangen er størst mellom 3. og 4. trinn.

Over halvparten av barna som går på SFO har heltidsplass. 

Ansatte i SFO

I 2024 var det 21 000 ansatte i SFO. 78 prosent av disse er kvinner. 8 prosent av de ansatte i SFO har godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning, mens 43 prosent har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. 

Det har blitt flere barn i SFO de siste årene. Siden 2021–22 har antall barn i SFO økt med 22 prosent, mens antall ansatte har økt med 11 prosent. 

Prisene på SFO varierer mellom fylkene

I 2024–25 er gjennomsnittlig månedlig foreldrebetaling 1 500 kroner for en heltidsplass på 1.–3. trinn og 3 000 for en heltidsplass på 4. trinn. En deltidsplass på 4. trinn koster i gjennomsnitt 1 800 kroner. I den dyreste kommunen er foreldrebetalingen for en heltidsplass på 1.-3.-trinn nesten 3 000 kr. Høyeste pris for heltidsplass på 4. trinn er nesten 4 200 kr. 12 kommuner har vedtatt gratis SFO for alle elever fra 1.–4. trinn. 

Prisen for en SFO-plass bestemmes lokalt, men kan ikke være høyere enn de utgiftene kommunen faktisk har til SFO. Hvor mye en familie må bruke på SFO vil varierer fra kommune til kommune. Det er vanskelig å direkte sammenligne prisene, fordi åpningstidene og tilbudet kan variere. Både foreldrebetaling og hvor mange timer som utgjør en heltids- og deltidsplass i SFO varierer fra sted til sted.

97 prosent av skolene har en beredskapsplan for å dekke alvorlige skolehendelser, og 66 prosent av skolene har holdt, eller planlegger å holde beredskapsøvelse i løpet av skoleåret. Dette er en økning på fire prosentpoeng fra forrige skoleår. 92 prosent av skolene som har beredskapsplan, har en plan som også dekker alvorlige tilsiktede hendelser, som for eksempel sabotasje og terrorhandlinger.   

I Oslo har alle skolene en beredskapsplan, mens tallet er lavest i Møre og Romsdal med 85 prosent. De store skolene har oftere beredskapsplan enn de små skolene. Gjennomsnittlig skolestørrelse på en skole i Oslo er 419 elever, mens den er 178 i Møre og Romsdal.

Kommunene har ansvar for å tilby minst åtte timer leksehjelp hver uke, fordelt på 1.–10. trinn. Vi ser at det er størst andel elever som deltar i leksehjelpsordningen på 3.–7. trinn. Andelen elever som deltar i leksehjelp har gått ned fra 19 prosent i 2014–15 til 15 prosent i 2024.

242 elever møtte ikke opp ved skolestart i 2024, noe som er 17 færre enn forrige skoleår. Antallet elever som ikke møter opp til skolestart har økt de siste årene, men de siste to årene har antallet gått ned.