Fakta om grunnskolen 2024–2025

• Det er 376 færre grunnskoler i dag, sammenlignet med for 15 år siden.
• Antall nedlagte og nye skoler var lavere sist år enn snittet de siste 15 årene.
• Det er særlig små skoler som legges ned.
• Små og usentrale kommuner berøres særlig av skolenedleggelser.
• Den prosentvise nedgangen i antall skoler har vært høyest i Finnmark, Innlandet og Nordland.
• Årlig opprettes det færre private grunnskoler nå sammenlignet med på 2010-tallet.

Skoleåret 2024–25 finnes det 2 692 grunnskoler. Det er 376 færre enn for 15 år siden. 642 av skolene som eksisterte i skoleåret 2009–10 er nå lagt ned, og siden 2009 har det kommet 266 nye skoler.

Det er 339 færre rene barneskoler enn for 15 år siden, mens antall rene ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler er omtrent det samme. I løpet av de siste ti årene har antall 1.–4.-skoler blitt redusert med nesten 60 prosent.

De siste 15 årene er det lagt ned 47 skoler i året i gjennomsnitt. Samtidig er det blitt 15 422 flere grunnskoleelever. Det har dermed blitt færre og større skoler. En grunnskole har i 2024–25 i gjennomsnitt omkring 235 elever. Det er 34 flere elever per skole enn for 15 år siden. 

Mange av grunnskolene som legges ned er små skoler med få elever. Omkring 3 av 4 av grunnskolene som ble lagt ned de siste 15 årene hadde færre enn 100 elever det siste driftsåret. Videre hadde halvparten av skolene 38 elever eller færre.

Mens de fleste skoler som legges ned er små skoler, er noen nedleggelser knyttet til at to–tre mellomstore skoler med 100–400 elever hver slås sammen til en ny stor offentlig skole.

De nedlagte skolene hadde i gjennomsnitt 69 elever det siste driftsåret. Til sammenligning hadde de nye skolene i gjennomsnitt 119 elever første året de var i drift.

I 2024 ble det lagt ned 32 grunnskoler og opprettet 12 nye. Det vil si at det på ett år er blitt 20 færre skoler. De siste 15 årene er det i snitt lagt ned 47 skoler i året, og opprettet 22 nye. Det er altså både færre nye og nedlagte skoler i 2024 enn hva som har vært snittet de siste 15 årene. Netto har det blitt i snitt 25 skoler færre i året, og 2024 ligger også her under snittet.

Av de 12 nye skolene som ble opprettet i 2024 var 9 offentlige. Totalt er det 277 private grunnskoler i Norge skoleåret 2024–25, noe som tilsvarer én mindre enn året før.

De siste 15 årene har 52 prosent av alle nye grunnskoler vært private. Samtidig er 92 prosent av de nedlagte skolene offentlige.

De private skolene utgjør nå 10 prosent av skolene i Norge. Samtidig går kun 5 prosent av elevene på private skoler, fordi disse skolene i snitt er mindre enn de offentlige. Andelen private skoler har de to siste årene holdt seg ganske stabilt, men tallene har økt siden 2010, da andelen privatskoler var 5,5 prosent. Det har også vært en tilsvarende økning i andel elever som går i private skoler. Mens 2,6 prosent av grunnskoleelevene gikk på privatskoler i 2010, går nå 5 prosent av elevene på privatskoler.

Det er flest skoler som legges ned i kommuner med over 5 000 innbyggere, men andelen skoler som legges ned er størst i småkommunene.

I små kommuner var det 408 grunnskoler i 2020–21, mens antallet i dag er 366. 51 av skolene som eksisterte for fire år siden er lagt ned, og det har kommet ni nye skoler. Dette betyr at det er 10 prosent færre skoler i disse kommunene enn for fire år siden.

Til sammenlikning hadde kommuner med over 5 000 innbyggere 2 367 skoler for fire år siden, mens de i dag har 2 325. Nedgangen i antall skoler i disse kommunene er på omtrent 2 prosent. I de store kommunene finnes det i dag 50 skoler som ikke eksisterte for fire år siden, samtidig som 92 av skolene som eksisterte for fire år siden har blitt lagt ned.

49 prosent av skolene som ble lagt ned de siste fire årene tilhørte de minst sentrale kommunene, mens bare 8 prosent tilhørte de mest sentrale kommunene. Bare 14 prosent av de nye skolene tilhørte de minst sentrale kommunene, mens 36 prosent tilhørte de mest sentrale kommunene. Rundt halvparten av både de nye og de nedlagte skolene ligger i mellomstore kommuner.

I de fleste fylkene har det de siste 15 årene blitt lagt ned flere skoler enn det har blitt opprettet nye. Unntakene er Oslo og Akershus, hvor det er flere skoler i dag enn det var for 15 år siden. Dette er også de to fylkene som har hatt størst økning i elevtallene i perioden. På den andre siden har flere fylker hatt en betydelig nedgang i antall skoler. Fem fylker har over 20 prosent færre skoler nå enn for 15 år siden. Fylkene med størst prosentvis nedgang i antall skoler har alle hatt nedgang i antall elever. Prosentvis har både antall elever og antall skoler sunket mest i Finnmark.

De fleste skolene som er nedlagt de siste 15 årene er offentlige, samtidig som omtrent halvparten av de nye skolene er privat eiet. Finnmark, Oslo og Akershus har lavest andel nye skoler som er private. Høyest andel private skoler blant de nyopprettede finner man i Telemark, etterfulgt av Nordland, Troms, Vestfold og Vestland.

Når små skoler i små kommuner legges ned får elevene ofte lengre reisevei. En undersøkelse fra SSB viser at en 5.-klassing i snitt har 2,7 kilometer til skolen i 2020, mens en 10-klassing har 8,7 kilometer. Elever i de minst sentrale kommunene har lengst reisevei. Det er også for disse elevene reiseveien har økt mest – fra 4,6 kilometer i 2010 til 5,2 kilometer i 2020 på 5. trinn. På 10. trinn har gjennomsnittlig reisevei i de minst sentrale kommunene økt fra 15,4 til 17,2 kilometer i samme periode.

At reiseveien i snitt er kortere for elever på barneskolen enn for elever på ungdomsskolen, skyldes at det er flere barneskoler enn ungdomsskoler. Avstanden til skolen vil derfor bli lengre for mange elever når de begynner på ungdomsskolen (Statistisk sentralbyrå 2023a).

En elev i en offentlig grunnskole kostet en kommune i gjennomsnitt 156 100 kroner i 2023 (Statistisk sentralbyrå 2024). Spredt bosetning gir høyere utgifter per elev i grunnskolen. Det samme gjør lavt elevtall per trinn og små skoler. Også når utgifter til skyss holdes utenfor, har kommuner med små skoler høyere utgifter per elev enn kommuner med større skoler.

En gjennomgang av internasjonale og norske studier om betydningen av skolestørrelse, konkluderer med at det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel i skolen når det er kontrollert for andre bakgrunnsvariabler (Høgskolen i Innlandet 2022). Det er tegn til at elever som må bytte skole på grunn av en skolenedleggelse opplever et svakt fall i karaktersnittet, men dette synes å skylde forskjeller i karaktersetting (Thorsen 2017).