Gjennomføring av videregående opplæring

Hovedpunkter

• 81 prosent av elevene fullførte med studie- eller yrkeskompetanse.
• Det har aldri vært flere som fullfører og består.
• Gjennomføringsandelen er høyest i Sogn og Fjordane og lavest i Finnmark.
• 12 prosent av ungdom i alderen 16–25 år har verken bestått eller befinner seg i videregående opplæring.
• Aldri har færre ungdommer vært uten og utenfor videregående opplæring.

Stadig flere ungdommer fullfører videregående opplæring

81 prosent av dem som begynte i vg1 i 2016 fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5/6 år. Det er en økning på 0,6 prosentpoeng fra 2015-kullet. Aldri har flere ungdommer fullført og bestått.

Andelen har økt årlig siden det første kullet i Kunnskapsløftet begynte i 2006. I løpet av perioden 2006–2016 har gjennomføringsandelen økt med 9 prosentpoeng. Justert for kullstørrelse innebærer dette at det årlig er 5900 flere ungdommer som fullfører videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse.

Høyest fullføring i Sogn og Fjordane

Gjennomføringsandelen er høyest i Sogn og Fjordane med 85 prosent, mens den er lavest i Finnmark med 71 prosent. Finnmark har imidlertid hatt en svært god utvikling de seneste årene. Siden 2006-kullet har gjennomføringsandelen økt med 19 prosentpoeng.
I samtlige fylker har andelen som fullfører og består økt sammenlignet med 2006-kullet. Den fylkesvise økningen skjer både i studieforberedende og yrkesfag.

Hvert år fullfører omtrent 2,5 prosent av elevene med planlagt grunnkompetanse. Prosentandelen varierer fra drøyt 1 prosent i Nordland til nærmere 4 prosent i Østfold. Disse elevene er ikke inkludert når vi snakker om andelen elever som fullfører med studie- eller yrkeskompetanse.

Kun halvparten fullfører i restaurant- og matfag

Elever på studieforberedende utdanningsprogrammer fullfører i større grad enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nær 90 prosent av elevene som begynte i et studieforberedende utdanningsprogram i 2016, fullførte i løpet av fem år. For elever som begynte i yrkesfaglige utdanningsprogrammer fullførte 70 prosent i løpet av seks år. Forskjellen mellom de to studieretningene er altså på 20 prosentpoeng.

Det er også store forskjeller mellom de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I elektro og datateknologi fullførte 80 prosent med studie- eller yrkeskompetanse, mens tilsvarende andel var 53 prosent for restaurant- og matfag.

Restaurant- og matfag er imidlertid utdanningsprogrammet med klart flest elever som fullfører med planlagt grunnkompetanse. 15 prosent av elevene her har planlagt grunnkompetanse, mens det i elektro og datateknologi og idrettsfag gjelder omtrent 0,3 prosent av elevene. Totalt fullfører 1 prosent av elevene på studieforberedende og drøyt 4 prosent på yrkesfaglige utdanningsprogrammer med planlagt grunnkompetanse.

Stadig færre ungdommer er uten og utenfor videregående opplæring

I aldersgruppen 16–25 år er det 11,5 prosent som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring. Det er en nedgang på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med 2021. Andelen varierer fra 14 prosent i Troms og Finnmark til 10 prosent i Rogaland og Oslo. På nasjonalt nivå har andelen av denne aldersgruppen som ikke har bestått eller befinner seg i videregående opplæring sunket hvert år siden 2010.

Ungdom som ikke har fullført videregående opplæring, trenger ikke å være inaktive. Mange velger å avslutte opplæringen for å jobbe. Av de 11,5 prosentene som er uten og utenfor videregående opplæring er omtrent halvparten i arbeid. Andelen som er i arbeid er særlig høy i de to nordligste fylkene, og disse fylkene har også den høyeste andelen ungdom som ikke har fullført videregående opplæring.

Den totale andelen som er uten og utenfor videregående opplæring øker med alderen fra 16 til 25 år. Samtidig er også flere i arbeid desto eldre de er.