Gjennomføring av videregående opplæring

Hovedpunkter:

• 82 prosent av elevene fullførte med studie- eller yrkeskompetanse.
• Flere elever fullførte på normert tid.
• Gjennomføringsandelen er høyest i Oslo og Rogaland.
• 12 prosent av unge i alderen 16–25 år er uten og utenfor videregående opplæring.
• Andelen unge uten og utenfor videregående øker for første år på lenge. Ukrainske flyktninger kan være en del av forklaringen.

Stadig flere unge fullfører videregående opplæring

82,2 prosent av dem som begynte i vg1 i 2017 fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5/6 år. Det er en økning på 1,2 prosentpoeng fra 2016-kullet. Aldri har flere ungdommer fullført og bestått.

Andelen har økt årlig siden det første kullet i Kunnskapsløftet begynte i 2006. I løpet av perioden 2006–2017 har gjennomføringsandelen økt med 10 prosentpoeng.

Den største endringen fra i fjor er økningen i andelen elever som fullfører på normert tid. Nær 72 prosent av 2017-kullet fullførte og besto på normert tid. Det er 3 prosentpoeng høyere enn for 2016-kullet. Vi har tidligere omtalt at avlyste eksamener og høyere standpunktkarakterer i koronapandemiens første år hadde stor betydning for andelen som bestod vg3 skoleåret 2019–2020 (Utdanningsdirektoratet 2022). Nå ser vi konsekvenser av dette også for indikatoren fullført på normert tid. Elevene som startet i vg1 i 2017 gikk på vg3 i skoleåret 2019–2020.

Høyest fullføring i Oslo og Rogaland

Både i Oslo og Rogaland gjennomførte og besto nær 85 prosent av elvene som startet i videregående opplæring høsten 2017. Fullføringsandelen er lavest i Finnmark med 73 prosent. Finnmark har imidlertid hatt en svært god utvikling. Sammenlignet med 2006-kullet har gjennomføringsandelen økt med 21 prosentpoeng. Sogn og Fjordane, som i utgangspunktet hadde den høyeste gjennomføringsandelen, har hatt minst utvikling siden 2006-kullet.

Sammenlignet med 2016-kullet øker andelen som fullfører og består i de fleste av fylkene. Kun i Sogn og Fjordane, Vestfold og Hedmark går fullføringsandelen noe ned. Andelen som fullfører og består øker mest i Nordland, med over 4 prosentpoeng.

Hvert år fullfører omtrent 2,5 prosent av elevene med planlagt grunnkompetanse. Prosentandelen varierer fra 1,6 prosent i Oslo, Troms og Finnmark til 4,3 prosent i Østfold. Disse elevene er ikke inkludert når vi snakker om andelen elever som fullfører med studie- eller yrkeskompetanse.

Kun halvparten fullfører i restaurant- og matfag

Elever på studieforberedende utdanningsprogrammer fullfører og består i større grad enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Hele 91 prosent av elevene som startet på et studieforberedende utdanningsprogram høsten 2017 fullførte i løpet av fem år. For elever som startet på et yrkesfaglige utdanningsprogrammer fullførte 71 prosent i løpet av seks år. Det skiller dermed hele 20 prosentpoeng mellom de to studieretningene.

Det er også store forskjeller mellom de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I elektro og datateknologi fullførte 81 prosent med studie- eller yrkeskompetanse, mens tilsvarende andel for restaurant- og matfag er 52 prosent. Én av fire elever som startet på utdanningsprogrammet restaurant- og matfag høsten 2017 sluttet før de hadde gjennomført opplæringen.

Restaurant- og matfag er imidlertid utdanningsprogrammet med klart flest elever som fullfører med planlagt grunnkompetanse. 14 prosent av elevene her har planlagt grunnkompetanse, mens det i elektro og datateknologi og idrettsfag gjelder omtrent 0,4 prosent av elevene. Totalt fullfører 1 prosent av elevene på studieforberedende og drøyt 4 prosent på yrkesfaglige utdanningsprogrammer med planlagt grunnkompetanse.

Litt flere unge uten og utenfor videregående opplæring

I aldersgruppen 16–25 år er det 12 prosent som ikke deltar i videregående opplæring, og som heller ikke har fullført og bestått videregående opplæring tidligere. Det er flere gutter enn jenter uten og utenfor videregående opplæring; 14 prosent av guttene og 12 prosent av jentene i denne aldersgruppen er uten og utenfor videregående opplæring. De fleste, 87 prosent, er i aldersgruppen 19–25 år.

Trenden har lenge vært færre og færre unge uten og utenfor videregående opplæring. I år øker andelen med 0,5 prosentpoeng sammenlignet med 2022. Veksten i unge uten og utenfor videregående opplæring det siste året skyldes primært en økning i ungdom i videregåendealder. Blant dem som er eldre enn 20 år er det en svak nedgang i andelen uten og utenfor videregående opplæring.

Det er naturlig å se økningen i unge uten og utenfor i sammenheng med de mange flyktningene fra Ukraina, som ble bosatt i Norge i 2022 og 2023 (se Nav 2024). En spørreundersøkelse til fylkeskommunene våren 2023 viser at kun halvparten av ukrainske flyktninger i videregående alder var registrert på et fylkeskommunalt opplæringstilbud (Utdanningsdirektoratet 2023). Ifølge fylkeskommunene kan avviket mellom bosatte og registrerte for eksempel skyldes at nyankomne ukrainske ungdommer deltar i et kommunalt opplæringstilbud, venter på dokumentasjon på at de har fullført videregående opplæring i hjemlandet eller velger å følge ukrainsk opplæringen via fjernundervisning.

Halvparten av unge uten og utenfor videregående er i arbeid

Av de 12 prosentene med ungdom som verken har bestått eller befinner seg i videregående opplæring, er nesten 6 prosent i arbeid. Denne andelen har vært stabil de siste fire årene.

Andelen unge uten og utenfor varierer fra 15 prosent i Nordland til 10 prosent i Rogaland og Oslo. Selv om Nordland og Troms og Finnmark har den høyeste andelen ungdom uten og utenfor videregående opplæring har de også den høyeste andelen ungdom i arbeid. Henholdsvis 55 og 57 prosent av dem er i jobb i disse to fylkene.