Karakterer i videregående skole 2023–2024

Hovedfunn

• Det er generelt små endringer i standpunktkarakterene sammenlignet med i fjor.
• Elevene får stadig høyere standpunktkarakter i kroppsøving.
• Elevene får generelt noe lavere karakterer i matematikk.
• Jentene får høyere karakterer enn guttene i de fleste fag.

Stort sett uendrede standpunktkarakterer

Sammenlignet med i fjor er det kun små endringer i den gjennomsnittlige standpunktkarakteren i de enkelte fagene. I flertallet av fagene er karakteren uendret. De gjennomsnittlige standpunktkarakterer gikk opp i mange av fagene under koronapandemien i skoleårene fra 2019–2020 til 2021–2022. Etter pandemien har snittkarakterene gått litt ned igjen i flere av fagene. Tendensen er likevel at elevenes snittkarakterer i mange av fagene er litt høyere i skoleåret 2023–2024 enn de var i årene før pandemien.

For eksempel er snittkarakterene i fellesfagene engelsk og norsk litt høyere i skoleåret 2023 –2024 enn de var i 2018–2019. I fellesfagene i matematikk har derimot elevenes standpunktkarakterer gått ned til samme snittkarakter som i 2018–2019.

*Elevkullet som gikk i vg1 2019–2020 (disse fulgte gammel læreplan), tok faget yrkesfaglig engelsk over to år (både på vg1 og vg2). Elevene fikk standpunktkarakter etter vg2. I overgangsåret 2020–2021 fikk både elevene på vg2 (som fulgte gammel læreplan), og elevene på vg1 (som fulgte ny læreplan) standpunktkarakter i faget.

Elevene får høyere standpunktkarakterer i kroppsøving

Elevene har de siste ti årene fått gradvis høyere standpunktkarakter i de fleste fellesfagene. Karakterveksten har vært størst i faget kroppsøving. Dagens elever fikk i snitt en halv karakter høyere enn elevene i 2013–2014. Økningen har vært like stor på yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram, og like stor for gutter og jenter.

Den nye læreplanen i kroppsøving, som ble innført i henholdsvis 2021–2022 på vg2 og 2022–2023 på vg3, innebar blant annet en dreining til et mindre idrettsrettet fag og større vekt på ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving. Endringer i læreplanen kan ha påvirket lærernes vurderingspraksis. Den største økningen i standpunktkarakterene skjedde likevel før den nye læreplanen ble innført.

I 2023–2024 fikk 33 prosent av elevene karakteren 6 til standpunkt i kroppsøving på vg3, mens kun 14 prosent av elevene fikk karakteren 6 i 2013–2014.

Jentene får høyere karakterer enn guttene i de fleste fag

I likhet med tidligere år har jentene i snitt høyere standpunktkarakterer og eksamenskarakterer enn guttene i de fleste fag. Blant fellesfagene er kjønnsforskjellen i jentenes favør størst i norsk og fremmedspråk; jentene får i snitt en halv karakter mer enn guttene i disse fagene.

Guttene har i snitt høyere standpunktkarakter enn jentene i kroppsøving på vg2 og vg3, og i matematikk 2P-Y. Til skriftlig eksamen gjør guttene det bedre enn jentene i fellesfagene matematikk 1T og matematikk 2P-Y; guttene får i snitt henholdsvis 0,2 og 0,3 karakterpoeng mer enn jentene i disse fagene.

Til skriftlig eksamen i de største programfagene på studieforberedende utdanningsprogram er kjønnsforskjellen i jentenes favør størst i psykologi 2, sosialkunnskap, treningslære 1 og 2, og i økonomifagene: samfunnsøkonomi, økonomistyring og økonomi og ledelse. Guttene får i snitt høyere karakter på eksamen enn jentene i realfagene matematikk R1 og R2, fysikk 2 og kjemi 2. Kjønnsforskjellen i guttenes favør er størst i fysikk 2; guttene får i snitt 0,3 karakterpoeng mer enn jentene. Det er ingen kjønnsforskjell i standpunktkarakteren.

Endringer i programfag matematikk

Standpunktkarakteren i matematikk programfag har gått ned de siste årene. Snittkarakteren i fagene er nå lavere enn den var før pandemien i 2018-2019, med unntak av i matematikk R2Matematikk i realfaglige og samfunnsfaglige sammenhenger..

Størst nedgang har det vært i matematikk S1Matematikk i samfunnsfaglige og økonomiske sammenhenger., fra 3,9 i 2018–2019 til 3,6 i 2023–2024. I tillegg går den gjennomsnittlige karakteren på skriftlig eksamen i matematikk S1 ned fra 2,9 i fjor til 2,4 i år, mens snittkarakteren på eksamen i matematikk S2Matematikk i samfunnsfaglige og økonomiske sammenhenger. går fra 3,0 i fjor til 2,8 i år. I 2018–2019, før pandemien og innføring av ny læreplan, lå snittkarakteren på skriftlig eksamen i disse to fagene på henholdsvis 3,4 og 3,3.

I nye læreplaner i 2021 - 2022 ble det gjort endringer i matematikk S1 for å oppnå en tydeligere progresjon fra vg1. Det har medført at programfagene matematikk S1 og R1Matematikk i realfaglige og samfunnsfaglige sammenhenger. har blitt mer like. Omtrent halvparten av kompetansemålene i de to læreplanene er nå de samme. Endringen i læreplanene kan være en del av forklaringen på at karaktergjennomsnittet har gått ned siden.

Antall elever som velger matematikk S1 har i tillegg gått drastisk ned de siste årene, fra 8 300 i skoleåret 2020–2021 til 3 700 i 2023–2024. Årsaken til at elevene velger matematikk 2PPraktisk bruk av matematikk. og R1 fremfor S1 er vanskelig å fastslå. Det kan være at elevene opplever matematikk S1 som mer vanskelig enn tidligere. I tillegg kan inntakskravene til høyere utdanning påvirke elevenes fagvalg. På en del studier med særskilte inntakskrav til kompetanse i matematikk likestilles matematikk R1 med matematikk S1+S2.

Lavere eksamenskarakterer i fellesfag matematikk

Snittkarakterene på skriftlig eksamen endrer seg lite sammenlignet med i fjor. Unntaket er norsk hovedmål og norsk for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, der snittkarakteren i fjor er høy fordi mange elever valgte å annullere eksamen på grunn av innloggingsproblemer.

I fellesfagene i matematikk er snittkarakterene på skriftlig eksamen litt lavere enn de var i 2018–2019, med unntak av matematikk 2P-Y. Snittkarakteren i engelsk har de siste to årene ligget litt høyere enn før pandemien.

Forskere fra NIFU som har analysert konsekvenser av pandemien, finner at skoleledere, lærere og andre ansatte i skolen uttrykker bekymring for ungdomsskoleelevenes ferdigheter i blant annet matematikk (Vennerød-Diesen mfl. 2024).Eksamenskarakterer er ikke egnet til å si noe om utviklingen i elevenes kompetanse da vanskegraden vil kunne variere noe fra år til år. I tillegg har det ikke vært gjennomført eksamen i faget fra skoleårene 2019–2020 til 2021–2022. Nye læreplaner gjør det også vanskelig å sammenligne på tvers av år.

Det er derfor vanskelig å kunne si noe om hvordan et eventuelt læringstap i matematikk har påvirket elevene som nå går i videregående opplæring. I sin sluttrapport, som kommer i 2025, vil forskerne fra NIFU se på hvorvidt pandemien har preget overgangen til videregående skole for dem som gikk på ungdomsskolen under nedstengningen.

Det er likevel viktig å se nedgangen i karakterene i både fellesfagene og programfagene i matematikk i sammenheng med denne kunnskapen. Den bør også sees i sammenheng med nedgangen i elevenes prestasjoner i matematikk i PISA-undersøkelsen for 2022. De norske resultatene viste blant annet at andelen lavtpresterende elever hadde økt fra 19 til 31 prosent i matematikk fra 2018 til 2022 (Jensen mfl. 2023). Elevene som gjennomførte eksamen i fellesfaget matematikk 2P eller i programfagene matematikk S1 og R1 i år, tilhører det samme kullet som deltok PISA-undersøkelsen i 2022.

*Faget hadde skriftlig eksamen 22. mai 2023 og var derfor berørt av de tekniske problemene som gav grunnlag for annullering.