Søkertall for videregående opplæring skoleåret 2023–2024
Flere jenter søker guttedominerte utdanningsprogram
Over halvparten av søkerne til videregående opplæring har yrkesfag som førsteønske. Blant dem er det flere jenter som nå velger elektro og datateknologi og industrifag. Det viser årets søkertall til videregående opplæring.
Hovedpunkter
- 51 prosent av søkerne har yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske.
- Søkningen til yrkesfag har økt de siste årene i et flertall av fylkene. I Oslo har utviklingen gått i motsatt retning. Her søker kun 25 prosent yrkesfag.
- Flere jenter søker de tradisjonelt guttedominerte utdanningsprogrammene.
- Helse- og oppvekstfag har størst nedgang i antall søkere, både til skole og læreplass. Det er 1 700 færre søkere til vg1 sammenlignet med i 2020.
200 000 søkere til skole- eller læreplass
Det er i år 204 000 ungdommer som søker videregående opplæring i offentlig skole og lærebedrift. Det er 170 færre enn i fjor.
Trinn | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 |
---|---|---|---|---|---|
Vg1 | 74 115 | 74 530 | 73 512 | 74 496 | 74 816 |
Vg2 | 64 325 | 64 118 | 64 201 | 62 397 | 63 384 |
Vg3 | 47 280 | 46 423 | 47 517 | 46 453 | 45 524 |
Læreplass | 20 392 | 20 738 | 21 601 | 20 853 | 20 305 |
Totalt | 206 112 | 205 809 | 206 831 | 204 199 | 204 029 |
Litt over halvparten søker yrkesfag
51,2 prosent søker seg til et yrkesfaglig utdanningsprogram på vg1; en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra i fjor.
Studieforberedende er mest populært blant jentene; 57 prosent av jentene har et studieforberedende utdanningsprogram som førsteønske på vg1. Blant guttene er yrkesfaglig retning mest populært; over 59 prosent av guttene har et yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske.
I Møre og Romsdal, Nordland og Troms og Finnmark søker rundt 60 prosent av ungdommene et yrkesfaglig utdanningsprogram på vg1. Kun 25 prosent av ungdommene i Oslo gjør det samme.
Andelen som søker seg til et yrkesfaglig utdanningsløp har økt siden 2020 i et flertall av fylkene. Andelen som søker yrkesfag har økt mest i Troms og Finnmark, med 5 prosentpoeng. I Oslo har utviklingen gått i motsatt retning, og andelen som søker yrkesfag har gått ned med 3 prosentpoeng siden 2020. Det siste året øker andelen mest i Agder, med 4 prosentpoeng.
1 av 3 søker studiespesialisering
Studiespesialisering er utdanningsprogrammet med klart flest søkere. Hele 34 prosent søker studiespesialisering på vg1. Antall søkere til studiespesialisering på vg1 er 1 prosentpoeng høyere enn i fjor, noe som tilsvarer 800 flere søkere.
I de studieforberedende utdanningsprogrammene er det størst prosentvise endringer mellom år i de minste utdanningsprogrammene. Sammenlignet med i fjor er det 350 færre søkere til kunst, design og arkitektur, og 300 færre til medier og kommunikasjon. I fjor økte derimot antall søkere på begge utdanningsprogrammene.
Antall søkere til idrettsfag øker med 190 sammenlignet med i fjor, og til musikk, dans og drama er det 105 flere søkere.
Færre søkere til helse- og oppvekstfag på vg1
Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere på vg1. Totalt 12 prosent av alle søkerne til vg1 søker seg til helse- og oppvekstfag.
Helse- og oppvekstfag er også det utdanningsprogrammet som har hatt størst nedgang i antall søkere. Tidligere økte antall søkere gjennom mange år frem til toppåret i 2018, hvor det var nærmere 11 000 søkere. Nedgangen har vært størst siden 2020, og det har blitt 1 700 færre søkere siden da.
Økningen i antall søkere har vært størst i teknologi- og industrifag. Det er 1 100 flere søkere til teknologi- og industrifag på vg1 enn i 2019. Også i salg, service og reiseliv har antall søkere økt, med 780 flere søkere siden 2020.
I de andre yrkesfaglig utdanningsprogrammene er det mindre endringer over tid.
Færre søkere til læreplass innen helse- og oppvekstfag
Det er 20 300 søkere til læreplass i 2023. Teknologi og industrifag har flest søkere, mens det er snaut 120 søkere til læreplass innen håndverk, design og produksutvikling.
Det er 550 færre søkere til læreplass i 2023 enn i 2022. Nedgangen i antall søkere er størst innen helse- og oppvekstfag. Også i fjor var det betydelig nedgang i søkningen. Totalt har antall søkere til læreplass blitt redusert med 1 070 siden 2021. Før 2021 økte derimot antall søkere til læreplass gjennom mange år.
Antall søkere til restaurant- og matfag og salg, service og reiseliv går også ned, med henholdsvis 80 og 90 fra i fjor. Søkningen til læreplass innen informasjonsteknologi og medieproduksjon går opp fra i fjor, med 100 flere søkere. I de resterende utdanningsprogrammene er det kun små endringer i søkertallene sammenlignet med i 2022.
Flere jenter søker de tradisjonelt guttedominerte utdanningsprogrammene
Søkningen til de ulike utdanningsprogrammene følger i stor grad tradisjonelle kjønnsmønstre. Guttene dominerer i svært stor grad blant søkere til bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi og teknologi- og industrifag. De siste årene har det derimot vært en økning i jenter som søker seg til disse utdanningsprogrammene.
Utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon har også en sterk overvekt av gutter med kun 16 prosent kvinnelige søkere.
Det er stor overvekt av jenter som søker kunst, design og arkitektur, helse- og oppvekstfag og frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign. I disse utdanningsprogrammene er henholdsvis 18, 14 og 9 prosent av søkerne gutter.
Om statistikken
Fristen for å søke til videregående opplæring for skoleåret 2023–2024 gikk ut 1. mars i samtlige fylker. Statistikken er basert på registreringen i VIGO-web. Inntak til samtlige offentlige skoler gjøres gjennom denne portalen, mens bare noen private skoler er med i denne inntaksordningen. I Utdanningsdirektoratets analyser av søkertall er derfor bare offentlige videregående skoler inkludert.
Det søkes plass til vg1, vg2, vg3 og lære. Søkerne kan sette opp en prioritert liste med flere ønsker. Statistikken som presenteres her er en oversikt over søkernes førsteønske. Det er mulig å søke inntak ved flere fylker, men i denne oversikten vil hver søker kun knyttes til ett fylke. For søkere registrert med flere førsteønsker, vil ønsket i hjemfylket telle foran andre førsteønsker. Av denne grunn vil det være forskjell på søkertallene for fylkene, som publiseres på Utdanningsdirektoratets sider, og fylkenes egne søkertall.
Søkerne har mulighet til å forandre på rekkefølgen på ønskene sine utover våren. Fristen for dette varierer fra fylke til fylke. Derfor må tallene ses på som foreløpige, og de gir ikke det helt riktige bildet på den endelige fordelingen av søkere til videregående opplæring for det kommende skoleåret. Det har også vist seg at søkertallene er noe høyere når førsteinntaket gjøres til sommeren. Dette er fordi fylkene også tar imot søknader som kommer etter søknadsfristen 1. mars.