Den teknologiske skolesekken

Den teknologiske skolesekken skal gi elever:

• kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning og programmering
• tilgang til gode digitale læremidler
• gode, trygge og moderne innloggingsløsninger som gjør det enkelt å bruke digitale læremidler

Realiseringen av Den teknologiske skolesekken blir gjort gjennom tilskuddsordninger og andre tiltak rettet mot skoleeiere, skoleledere og lærere.

Tiltakene er en del av digitaliseringsstrategien «Framtid, fornyelse og digitalisering 2017-2021» for grunnopplæringen.

Regjeringen har bevilget 450 millioner kroner til den 5-årige satsingen.

• Digitale læremidler
• Algoritmisk tenking og programmering (arkivert)
• Sikker pålogging og deling av data i utdanningen

Kobling til fagfornyelsen

Når læreplanene fornyes, må også læremidlene fornyes. De nye læreplanene vil legge opp til at elevene skal se fagene i sammenheng, tenke kritisk og kunne bruke det de har lært i nye situasjoner. Da kan digitale læremidler bidra til at elevene kan oppleve faget på en annen måte, og læremiddelet kan også bidra med tilpasset opplegg til den enkelte elev. 

Digitaliseringsstrategien omtaler også hvordan fagfornyelsen skal spille en rolle for algoritmisk tenkemåte:

"I fagfornyelsen skal det vurderes hvordan teknologi, programmering og algoritmisk tenkemåte kan inngå i bestemte læreplaner for fag, særlig i matematikk og naturfag. Det er et mål at alle elever skal få kjennskap til hvordan teknologi og ulike programmer fungerer og spiller sammen gjennom opplæringen."

Målsettingen med ordningen er å gi elever og lærere tilgang til et mangfold av innovative digitale læremidler av høy kvalitet. 

Oversikt over tilskuddsmottakere i 2019

Søknadsfrist var 15. september 2019

Den teknologiske skolesekken gir tilskudd til kommuner og fylkeskommuner for oppgradering av nye Feide.

Målet er at tilskuddsordningen skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner oppgraderer til Feide-skjema versjon 2.0 slik at de skal ta i bruk ny teknologi som gir muligheter for innovasjon og tjenester.

Frist for å søke var 30. september 2019.

Den teknologiske skolesekken gir støtte til innkjøp av digitale læremidler. Målet er å bidra til at elever og lærere får tilgang til et mangfold av digitale læremidler av høy kvalitet. 

Det er kun læremidler som er produsert av kommersielle eller ideelle private aktører, og basert på salg, som er støtteberettiget.

Tilskuddsordningen gjelder for kommuner og fylkeskommuner og krever egenandel fra tilskuddsmottakerne. Rammen er inntil 50 millioner kroner årlig over fire år.

For læremiddeltilbydere: Skjema for registrering av læremidler

Merk at det kun er læremidler som baserer seg på salg, som skal registreres. Ingen gratis tilbud skal inn i oversikten.

Skoleeiere kunne søke om midler til utstyr for programmering til bruk i klasserommet. Rammen var på inntil 20 millioner kroner årlig over fem år. 

Mer informasjon om tilskuddsordningen 

Feide videreutvikles og etableres nå som en nasjonal fellesløsning for sikker innlogging og deling av data i utdanningssektoren. Nye Feide er en sentral del av den nasjonale infrastrukturen for digitalisering av skolen, og satsingen er forankret i digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen.  

For å kunne hente ut gevinstene som ligger i bruk av nye Feide er det avgjørende at både skoleeiere og offentlige og private tjenesteleverandører parallelt begynner å tilrettelegge for bruk av plattformen.

Med satsingen på Den teknologiske skolesekken vil vi etablere nye Feide som en robust plattform, styrke målgruppenes kunnskap om muligheter med nye Feide, samt bidra til å stimulere utvikling av sentrale og innovative tjenester. 

For å kunne utnytte mulighetene som vil komme er det viktig:

• at skolene har gode rutiner for vedlikehold av data om elever og lærere i sine administrative systemer.
• at kommunen må oppdatere til siste versjon av Feide-skjemaet. 
• at skoleeier stiller krav til pålogging og datadeling gjennom Feide ved inngåelse av nye avtaler og anskaffelser. 

Du kan lese mer på www.feide.no

I 2018 publiserte Utdanningsdirektoratet en digital veileder med kriterier for å vurdere hvor godt læreplanverket er i varetatt i læremidler, deres faglighet, pedagogisk kvalitet, brukervennlighet og universell utforming. 

Evalueringen av veilederen viser at den vurderes som nyttig for valg av læremidler og at den kan bidra til at skolene tar bedre og mer bevisste valg av læremidler. 

I det videre arbeidet med kvalitet i læremidler vil vi vurdere ytterlige tiltak for utvikling av kvalitative gode læremidler, herunder vurdere behov for kvalitetskriterier i flere fag.

Innføring av skytjenester er en vesentlig del av digitaliseringen som skjer i norske kommuner.

For kommuner som skal nyttiggjøre seg av skytjenester kreves kompetanse. Blant annet må oppgaver knyttet til personvern og informasjonssikkerhet ivaretas. Ikke alle kommuner har tilstrekkelig kompetanse i sin organisasjon på disse områdene. Derfor er det hensiktsmessig å vurdere hvilke utfordringer som bør løses i fellesskap og ikke av den enkelte kommune. 

Utdanningsdirektoratet skal utrede en fellesløsning for skytjenester for grunnopplæringen.  

Som en del av utredningen skal det vurderes om UH-sky er en egnet løsning for grunnopplæringen. UH-sky har vært en satsning som har gått over flere år i Uninett/UH-sektoren, hvor oppdraget fra Kunnskapsdepartementet var å etablere en felles nettskytjeneste for universitets- og høyskolesektoren. Dette programmet har nylig oppsummert satsningene som er gjort i 2016, 2017 og 2018, og foreslått hva som bør videreføres som driftstjenester og utviklingsprosjekter. Utredningen vil vurdere de ulike tiltakene i forhold til behovene i grunnopplæringen. 

Oppdraget vil bli utført slik at foreslåtte tiltak er avstemt med andre nasjonale tiltak for skyløsninger, og at tiltakene avstemmes godt med grunnopplæringens erfaringer og behov.  Utredningen skal være ferdig juni 2020. 

Tilskuddet styrker vitensentrenes arbeid med programmering i grunnopplæringen og fører til at vitensentrenes geografiske nedslagsfelt økes, slik at elever i en større del av landet får nytte av vitensentrene. Målsettingen med tilskuddet er at elever og lærere skal få økt kompetanse i programmering. Tilskuddsordningen har en ramme på 50 millioner over 5 år og kanaliseres gjennom Vitensenterforeningen.

Vitensenterforeningen i Norge.