Mandat og retningslinjer for samarbeidet mellom SRY, faglige råd og Utdanningsdirektoratet 2021–2025

5. Generelt om endringsforslag

Dette kapittelet gir føringer for hvordan rådene og Utdanningsdirektoratet skal jobbe sammen med forslag til endringer i fag- og yrkesopplæringen.

SRY og de faglige rådene kan til enhver tid foreslå endringer innenfor alle områdene som omfatter fag- og yrkesopplæringen. SRY har i hovedsak ansvar for overordnede og tverrgående problemstillinger, mens de faglige rådene har et særlig ansvar for tilbudsstrukturen og læreplanene i de enkelte utdanningsprogrammene.

Myndighetene skal involvere SRY og de faglige rådene i arbeidet med endringer i yrkesfagene.

5.1 Arbeid med endringsforslag

Utdanningsdirektoratet, SRY og de faglige rådene arbeider etter utredningsinstruksen når det gjelder alle typer endringsforslag.

Formålet med utredningsinstruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer. Instruksen inneholder minimumskrav til en utredning i form av seks spørsmål som skal besvares i alle utredninger:

  1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  2. Hvilke tiltak er relevante?
  3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Les mer om utredningsinstruksen

Rådene sender sine endringsforslag til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet sender skriftlige bestillinger til rådene i saker der rådene skal gi en anbefaling. Rådene gir innspill direkte i prosessen. Utdanningsdirektoratet og partene i arbeidslivet har sammen et ansvar for å opplyse sakene så godt som mulig og gjensidig informere hverandre om pågående prosesser.

Utdanningsdirektoratet legger frem saker av mer overordnet og prinsipiell karakter for SRY.

Når det gjelder forslag for vg3, kan de faglige rådene være involvert i hele saksforberedelsen som leder frem til et vedtak i Utdanningsdirektoratet eller til en anbefaling til Kunnskapsdepartementet, eller Sametinget når det gjelder læreplaner som Sametinget fastsetter.

5.2 Beslutninger av endringer i tilbudsstruktur og læreplaner

Kunnskapsdepartementet er beslutningsmyndighet og fastsetter alle endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Utdanningsdirektoratet har delegert myndighet fra Kunnskapsdepartementet til å fastsette læreplaner i programfag. Sametinget gir forskrifter om læreplaner for særskilte samiske fag. Utdanningsdirektoratet har ansvar for å utarbeide et beslutningsgrunnlag og påse at utredningsinstruksen blir fulgt. Utredningen skal være så omfattende og grundig som nødvendig.

Saker som omhandler lov og forskrifter, og som bryter med eksisterende rammer og prinsipper, eller som på en annen måte har en politisk karakter, vil bli sendt til Kunnskapsdepartementet for behandling, og i enkelte tilfeller til Stortinget. De faglige rådene skal holdes orientert om alle beslutninger og om progresjonen i prosessen.

Dersom det oppstår uenighet mellom Utdanningsdirektoratet og faglige råd i spørsmål som angår læreplaner, skal saken legges frem for Kunnskapsdepartementet. I spørsmål om den yrkesfaglige tilbudsstrukturen blir Kunnskapsdepartementet involvert i alle saker ettersom de fastsetter endringene. En eventuell uenighet skal komme frem av saksgrunnlaget.

Følgende prosedyre skal benyttes i behandlingen av uenighet:

  1. Uenighet løses på saksbehandlernivå mellom det faglige rådet og Utdanningsdirektoratet.
  2. Leder i Utdanningsdirektoratet deltar på møte med arbeidsutvalget til det faglige rådet for å finne en løsning.
  3. Saken blir behandlet på ledernivå av leder og nestleder i SRY, leder i faglig råd saken gjelder og ledere i Udir.
  4. Utdanningsdirektoratet og det faglige rådet løfter saken til KD sammen.

Dersom det oppstår uenighet i spørsmål som angår læreplaner som Sametinget fastsetter, skal saken legges frem for Sametinget.

Neste
Forrige
Til toppen