Læreplan i historie og filosofi - programfag (HIF1-01)
Utgått
Denne læreplanen har utgått.
Historie og filosofi 1
Oldtid og myter
- sammenlikne samfunnsstruktur og naturgrunnlag i to eldre kultursamfunn og diskutere hvilke ideer som preget disse samfunnene
- drøfte hvordan mennesker i eldre kultursamfunn har forstått tid, søkt mening og overført kunnskap mellom generasjonene
- reflektere over hvordan myter preger virkelighetsforståelse og fortellinger, og diskutere hvordan mytene søker å gi svar på grunnleggende spørsmål i eldre kultursamfunn
- gjøre rede for hva som kjennetegner symboler og gi eksempler på ulike typer symboler fra eldre kultursamfunn
- forme en enkel historisk framstilling med utgangspunkt i ikke-skriftlige levninger fra perioden som viser hvordan slike levninger kan tolkes forskjellig
- reflektere over forbindelsen mellom tidsoppfatning og fortelling når det gjelder kronologi, erfaringsoverføring og menneskets eksistensielle søken
- diskutere hvilken betydning muntlighet har for historiebruken i en kultur
Antikken og samtalen
- gjøre rede for hvordan gresk og romersk sivilisasjon, kultur og samfunnsforhold ble preget av møter med andre kulturer
- analysere framveksten av demokratiske ideer i greske bystater
- gjøre rede for naturfilosofi og athensk filosofi om menneske og samfunn
- forklare opprinnelsen til den filosofiske samtalen og anvende prinsippene for den
- drøfte romerrettens og retorikkens betydning for utviklingen av det romerske samfunn
- diskutere forskjellen mellom historieframstilling gjennom myter og gjennom skjønnlitteratur og saksprosa
- anvende relevante kildekritiske spørsmål til beretninger og vise hvordan beretninger kan brukes som kilder til antikken
Middelalder og kildebruk
- drøfte idégrunnlaget for føydalisme og hva føydalisme betydde for middelalderens mennesker
- diskutere forskjeller og likheter i politisk og religiøs tenkning mellom Norden og Europa i middelalderen
- gjøre rede for hvordan klassisk gresk filosofi videreføres i kristen tenkning og forklare hvordan kristen tenkning endrer seg i perioden
- sammenlikne grunntrekk i bysantinsk og vesteuropeisk kultur
- drøfte hvilken betydning islamsk kultur og tenkning fikk i middelalderen
- gi eksempler på ulike former for periodisering og drøfte hvilken betydning dette har for vektlegging i historieframstillinger
- vurdere verdien av utvalgte levninger og beretninger som kilder til kunnskap om ulike emner i middelalderen
- bruke begrepene kontinuitet og endring i diskusjoner om den historiske utviklingen i perioden
- diskutere hvordan kristendommen og islam fungerte som ”store fortellinger” og som historiesyn
Renessanse og forklaring
- drøfte sammenhenger mellom den økonomiske utviklingen og utviklingen av kunst, vitenskap og filosofi i renessansen
- gjøre rede for samfunnsforståelsen i renessansen og diskutere hvilke faktorer som påvirket sentrale tenkeres oppfatning om stat og samfunn
- diskutere ulike synspunkter på reformasjonens betydning for den kulturelle og økonomiske utviklingen i Europa
- gi eksempler på boktrykkerkunstens betydning for spredning av historieskriving, ideer og kunnskap
- diskutere ulike typer forklaringer knyttet til emner fra renessansen gjennom filosofisk samtale
Opplysningstid og perspektiver
- reflektere over den samfunnsmessige bakgrunnen for vitenskapsrevolusjonen og over hvordan den la grunnlaget for nye diskusjoner om erkjennelse og etikk
- gi eksempler på viktige vitenskapelige og tekniske nyvinninger og vurdere hvilke konsekvenser de hadde i Europa og for kontakten på tvers av kontinenter
- gjøre rede for sentrale filosofiske problemstillinger i perioden
- presentere hovedtrekk i opplysningstidens tenkning, deriblant statstenkningen og frihetsidealene og drøfte betydningen de fikk i Amerika, Europa og Norden
- drøfte romantikkens betydning for tenkning, kunst og kultur
- vurdere hvordan historiske forhold kan ses fra ulike perspektiver og synsvinkler gjennom eksempler fra perioden
Nyere tid og kritisk tenkning
- forklare forskjeller mellom tidlige produksjonsmåter og industrikapitalisme og vurdere hva de innebar for forståelse av tid og arbeid
- sammenlikne liberalismens og marxismens ideologiske grunnlag
- drøfte hvordan historieforståelser kan virke undertrykkende eller frigjørende for ulike grupper
- drøfte i hvilken grad samefolkets felles historie har betydning for moderne allsamisk identitet på tvers av statsgrensene
- presentere en ikke-europeisk kultur og vise hvordan en filosofitradisjon eller en historieforståelse har preget denne kulturen
- gjøre rede for sentrale tema innenfor norsk og europeisk historieskriving i første del av 1800-tallet og forklare hvordan historieskrivingen bidro til utvikling av nasjonale identiteter
- drøfte hvorfor kritisk tenkning er sentralt innenfor historieforskning
7 av 9