Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag (SHS1-01)

Hovedområdet Folk, bosetting og livsformer omfatter folkegrupper, bosetting, livsformer og næringer i Sápmi fra slutten av tidlig metalltid (siste årtusen f.Kr.) og fram til vår tid. Hovedområdet dreier seg om mangfold og variasjon i samfunn, ressursutnyttelse og livsformer. Analyser av strategier for kontinuitet, omstilling og utvikling i framtiden inngår i hovedområdet.

Hovedområdet Kolonisering og assimilering omfatter forhold knyttet til kolonisering og assimilering av samene og andre minoritetsgrupper, og det handler om møter mellom samer og andre folkegrupper slik dette er framstilt i skriftlige kilder, litteratur, sagn og eventyr. Hovedområdet omfatter idéhistoriske strømninger, poliske handlinger, grensedragninger, framveksten av de ulike nasjonalstatene og hvordan disse historisk sett har forholdt seg til samer og andre minoriteter. Området omfatter også en sammenlikning av det som har skjedd i Sápmi, med utviklingen i andre deler av verden.

Hovedområdet Tradisjoner og forståelsesrammer dreier seg om variasjon og mangfold i samiske tradisjoner, verdensanskuelser, verdier og forståelsesrammer. Hovedområdet omfatter samisk samfunnsorganisasjon, slekt, familie og kjønnsroller og hvordan samhandling mellom samer og nabofolk har medført gjensidig påvirkning.

Hovedområdet Samer, natur og miljø omfatter samisk forståelse av landskap og hvordan landskapet danner et grunnlag for livsform og identitet. Hovedmrådet handler om samers forhold til natur og landskap i fortid og nåtid, og sammenlikner dette med nabofolkenes forhold til naturen. Kollektiv og individuell samisk bruks- og eiendomsrett inngår i hovedområdet.

Hovedområdet vitalisering og selvbestemmelse omfatter selvbestemmelse i et urfolksperspektiv. Hovedområdet dreier seg om framveksten av den samepolitiske bevegelsen og bakgrunnen for opprettelsen av sametingene i Norge, Sverige og Finland. Hovedområdet omfatter ulike prosesser i Sápmi, som vitalisering, oppbyggingen av samiske institusjoner, synliggjøring av forholdet mellom urfolk og majoritetssamfunn og rettighetsspørsmål. I tillegg handler dette hovedområdet om myndighetenes og det internasjonale samfunnets respons på disse prosessene. Internasjonalt urfolkssamarbeid inngår også i hovedområdet.

Hovedområdet Teori og metode omfatter innføring i historisk og samfunnsvitenskapelig teori og metode og en analyse av utviklingen av forskning omkring urfolksspørsmål. Hovedområdet dreier seg om etiske utfordringer knyttet til samfunnsforskning, spesielt på samer og andre urfolk, og om forholdet mellom vitenskapelig kunnskap og urfolks tradisjonelle kunnskap. Formulering av samfunnsfaglige problemstillinger og avgrensing, bearbeidelse og presentasjon med utgangspunkt i samiske forhold inngår i hovedområdet.