Utvikle digital kompetanse i skolen

Det bør settes ned en pedagogisk utviklingsgruppe som inneholder representanter fra ledelsen og pedagoger fra flere trinn/avdelinger og eventuelle andre viktige ressurspersoner ved skolen. Ansatte fra SFO kan med fordel være med i utviklingsgruppa.
Dersom skolen har en fast, etablert utviklingsgruppe som leder skolens pedagogiske utviklingsarbeid, kan det godt være denne som leder arbeidet med kompetansepakken.

Gruppen er viktig for forankringen av utviklingsarbeidet i skolens personale, og for å utvide skoleledelsens kapasitet til å lede utviklingsarbeid. Erfaringsdelinger og refleksjon i felles utviklingstid på skolen drøftes og tas tilbake til drøfting i utviklingsgruppa. Vi anbefaler at rektor eller en annen fra skoleledelsen leder arbeidet i gruppen. Rektor kan bruke erfaringer og kunnskap fra drøftinger i utviklingsgruppa som grunnlag for faglige og økonomiske prioriteringer på skolen.

Kompetansepakkene har egen støtte til skoleeier – og skoleleder, herunder egne sider med informasjon og oppgaver, men også egne diskusjonsforum. Det er viktig at den pedagogiske utviklingsgruppen sammen gjennomgår innholdet i kompetansepakken. Gruppen kan dermed prioritere, organisere og lede arbeidet i kollegiet på en god måte.

Konkrete momenter som bør drøftes i utviklingsgruppa er:

• Hva slags digitalt utstyr og programvare har skolen allerede, og hva er det eventuelt behov for å kjøpe inn?
• Hvilke digitale og eventuelt analoge verktøy og arena skal brukes til arbeidet med erfaringsdeling og refleksjoner som det legges opp til i kompetansepakkene?
• Finnes det noen i kollegiet eller i kommunen som har høy digital kompetanse innen området det skal jobbes med? Dersom det trengs hjelp utenfra bør det skje i samarbeid med skoleeier, og i tilknytning til skoleeiers deltakelse i desentralisert ordning.

For å få til en best mulig gjennomføring av kompetansepakken, samt sikre at arbeidet blir videreført, bør skoleeier/skoleleder i samarbeid med skolens ansatte og tillitsvalgte, gjennomføre en analyse av skolens digitale modenhet.

Forslag til prosess:

• Kartlegg og drøft lærernes digitale ferdigheter og kompetanse
• Definer mål for skolens arbeid med digital læring (hvordan de ulike fagene kan bidra til å oppfylle læreplanen).
• Utarbeid en plan for hvordan skolen skal jobbe med teknologi i fagene (kompetanseheving, ansvarsfordeling mellom fagene, arbeid på fagteam og integrering i fag).

Under er det listet opp noen verktøy som har som mål å utløse lærernes selvrefleksjon, identifisere læringsbehov og sette i gang prosesser for å utvikle kompetanse. Egenvurdering kan brukes som en del av en kollektiv prosess der man individuelt og i fellesskap setter seg mål, prøver ut ideer, måler fremgang og definerer nye mål.

Gjennom fagfornyelsen kommer teknologi, programmering og algoritmisk tenkning sterkere til uttrykk i fag, og digitale ferdigheter er tydeligere uttrykt i kompetansemål i noen fag. Læreplanene for fag har beskrivende tekster om digitale ferdigheter under Om faget. I læreplanvisningen er disse koblet opp mot kompetansemål som inneholder digitale ferdigheter.

Derfor blir tekstene om digitale ferdigheter i fag viktig å forstå for å gjennomføre en opplæring i tråd med intensjonene. Disse har ulik oppbygning, kompleksitet og detaljeringsgrad.

Fokus på læreplan, dialog om læring og vurderingsarbeid må være i sentrum i planleggingen og gjennomføringen av opplæringa i det digitale klasserommet.

Refleksjonsspørsmål til kollegiet

• Hva gjør vi på det digitale feltet i dag som bidrar til at elever og lærlinger oppnår den kompetansen som er beskrevet i det nye kompetansebegrepet? Hvordan kan vi styrke det i tida framover?
• Hva er forskjellen på elevenes digitale ferdigheter og lærernes digitale kompetanse
• Kompetansemålene har implisitte og eksplisitte referanser til digitale ferdigheter. Hvordan jobber vi med dette?
• Hvordan kan vi støtte personalet slik at innholdet i opplæringa får fokus i det digitale klasserommet?
• Hvilken kompetanse har vi i vårt personale som kan brukes i vårt profesjonsfellesskap for å styrke vår kollektive praksis?

Se film om kompetansebegrepet

Utviklingsprosesser med digitale læremidler, verktøy og ressurser krever systematisk utprøving der alle lærerne blir trygge på bruken. Dere bør derfor kartlegge hvilke ressurser og verktøy dere behøver å gi støtte og opplæring i. Vi anbefaler at dere samarbeider med skolens ansatte, skoleeier og fagforeninger for å legge en plan for hvordan dere organiserer opplæringa videre.

• Har lærerne tilstrekkelig kompetanse til å bruke utstyr og programvare skolen har?
• Må det settes av tid til opplæring for lærerne i programmer og utstyr skolen har investert i? (eks. læringsplattform, kontorstøtteprogramvare, apper, digitale tavler o.l.)

SAMR-modellen

For å kunne bruke digitale verktøy og ressurser på en god og effektiv måte, trenger vi innsikt i egen digital praksis. SAMR-modellen kan være et godt utgangspunkt for individuell og kollektiv refleksjon. Modellen gir lærere mulighet til å reflektere over egen praksis, og å bli mer bevisst på hvordan de planlegger og gjennomfører undervisning i teknologirike omgivelser. Modellen viser også hvordan teknologi kan endre fag og fagenes innhold.

I stort handler det om hva vi har av digitale læringsressurser og hvordan vi bruker dem i opplæringssituasjoner.

Se film fra Statped

Filmen forklarer SAMR-modellen. Se gjennom filmen og bruk den som utgangspunkt for vurdering av lærernes bruk av digitale verktøy. 

• Hvilke programmer og apper brukes til de ulike fagene?
• Hvordan vurderes disse sett i lys av nivåene i SAMR-modellen?
• I hvilke fag og med hvilken programvare/apper ser dere størst potensiale med å komme høyere i modellen?