Indikatorveiledning – Ståstedsanalysen og tilstandsrapporten for grunnskolen

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene i LK20. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i det overordnete kompetansebegrepet, grunnleggende ferdigheter og de kompetansemålene som er relevante for lytting og lesing i faget engelsk.

Tallet for fritatt viser prosentandelen av elever som har fått fritak fra den aktuelle prøven i henhold til forskrift til opplæringslova § 19-8 eller forskrift til privatskolelova § 13-7. Tallet for ikke deltatt viser prosentandelen elever som ikke har deltatt på den aktuelle prøven av andre årsaker enn at de har fått fritak.

Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen.

Engelsk

Nasjonale prøver i engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk, knyttet til leseforståelse, vokabular og grammatikk.
Oppgavene i nasjonale prøver i engelsk er knyttet til disse aspektene:

• finne informasjon, forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og ulike sjangere
• beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner, og forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
• forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper

Lesing

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag.

De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing:

• finne informasjon
• tolke og forstå
• reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

Utvalget av tekster som inngår i prøvene, er basert på det tekstmangfoldet som elevenes lesing vanligvis utfoldes i.

Regning

Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med kompetansemål der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag, men en prøve i regning som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag.
Nasjonale prøver i regning dekker tre innholdsområder:

• tall
• måling
• statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene kan anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, at de kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner og at de kan vurdere om svarene de får, er rimelige. Det innebærer også at elevene har effektive strategier for enkel tallregning.

Her finner du mestringsbeskrivelser og informasjon om hva nasjonale prøver måler.

Tolkning av resultater

Nasjonale prøver forteller ikke hele sannheten om en skole.  Det er derfor viktig å se resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon om skolen eller kommunen.

Gjennomsnitt og mestringsnivåer

For å få mer utfyllende informasjon om elevenes resultater, er det viktig å se gjennomsnittet i sammenheng med fordelingen av elever på mestringsnivåer. På 5. trinn er det 3 nivåer og på ungdomstrinnet er det 5. Grensene mellom nivåene i engelsk og regning ble fastsatt høsten 2014 og er nå de samme fra år til år. Grensene for nivåene i lesing ble fastsatt høsten 2016. Det betyr at en endring i andel elever på et gitt nivå fra et år til et annet fremover kan tolkes som en reell endring. En skole kan for eksempel se om de klarer å løfte de svakeste elevene ved at det over tid blir færre elever på nivå 1.

Usikkerhet

I all statistikk vil resultater for små skoler og kommuner være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Med andre ord må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Usikkerheten knyttet til gjennomsnittet forteller oss hvor forsiktige vi bør være i slike sammenligninger. Alle gjennomsnitt publiseres med en usikkerhet, et intervall rundt gjennomsnittet (95% konfidensintervall). Desto flere elever gjennomsnittet er basert på, desto sikrere er vi på gjennomsnittet. På nasjonalt nivå er det for eksempel så liten usikkerhet at den ikke vises i diagrammet.

Dersom du for eksempel sammenligner skolens gjennomsnitt i 2018 med skolens gjennomsnitt i 2019, og usikkerheten for disse to gjennomsnittene overlapper hverandre, kan du ikke være sikker på at disse to gjennomsnittene er forskjellige. Du kan altså ikke konkludere med at skolens resultater er bedre eller dårligere enn i fjor.

Spredning 

Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten av elevene (60 prosent) er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. Desto mindre søylen er, desto mindre spredning er det i elevenes resultater. Når nasjonale prøver skal brukes som styringsinformasjon er det viktig å ikke bare se på gjennomsnittet, men også på hvor stor variasjon eller spredning det er i elevens resultater.

Forskjellen mellom 8. og 9. trinn

I lesing og regning blir det gjennomført nasjonale prøver også på 9. trinn. Elevene på 9. trinn gjennomfører samme prøve som elevene på 8. trinn. Du kan sammenlikne resultater på 8. trinn med resultatene på 9. trinn.

Elevene på 9. trinn presterer i snitt mellom tre og fire skalapoeng mer enn elevene på 8. trinn. Dette varierer litt mellom prøver og år, men i realiteten er forskjellen i skalapoeng mellom elever på 8. og 9. trinn ganske stabil. Forklaringen på dette er at ved avrunding til hele tall vil selv en marginal endring kunne forårsake en endring på ett skalapoeng. 
I regning er det også mulig å sammenligne fjorårets resultater på 8. trinn med årets resultater på 9. trinn, og se på endring i resultater for den samme elevgruppa fra ett år til et annet. 

Publiseringsregler

Når resultatene er basert på få elever er det fare for at enkeltelever kan identifiseres. Slike opplysninger er taushetsbelagte personopplysninger. Vi har derfor strenge publiseringsregler for å ivareta elevenes personvern. På åpen del skal følgende publiseringsregler ivareta elevenes personvern.

Prikking av mestringsnivåene

• Regel 1: Dersom verdien for ett eller flere mestringsnivåer er basert på resultater for 1–4 elever og totalt antall elever i gruppen er mindre enn 30, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer prikkes.
• Regel 2: Dersom alle elevene er plassert på samme mestringsnivå, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer prikkes.
• Regel 3: Dersom regel 1 eller regel 2 kommer til anvendelse for ett kjønn, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet prikkes.

Prikking av gjennomsnitt

• Regel 4: Verdien prikkes dersom gjennomsnittet er basert på 1–9 deltatte elever.
• Regel 5: Dersom regel 4 kommer til anvendelse for ett kjønn, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet prikkes.

Prikking av antall, spredning og usikkerhet

• Regel 6: Dersom tallet for gjennomsnitt er prikket, skal også tallene for antall, spredning og usikkerhet prikkes.

Prikking av spredning

• Regel 7: Dersom regel 4 kommer til anvendelse, skal spredningen prikkes (dette gjelder både åpen og lukket del).
• Regel 8: Dersom antall elever under 20. eller over 80. persentil er 1–4 elever, skal spredningen prikkes.

Sekundærprikking

• Regel 9: Dersom bare én enhet prikkes, så må sideordnet enhet prikkes sekundært. Dersom sideordnet enhet ikke finnes (én skole i kommunen), så må overordnet enhet prikkes.