Ståstedsanalysen for PP-tjenesten

Ståstedsanalysen for PPT er et refleksjons- og prosessverktøy for støtte til kvalitet i tjenesten. Verktøyet gir støtte til å identifisere styrker og utfordringer, reflektere sammen, og å sette mål og tiltak for videre arbeid.

Artikkel
Sist endret: 29.07.2024

Ståstedsanalysen kan brukes på ulike måter. Dere kan bruke den for å få en «her-og-nå-måling» om et tema, eller som et prosessverktøy i et større utviklingsarbeid.

Ståstedsanalysen er delt i fire faser, som kan hjelpe dere å gjennomføre en helhetlig utviklingsprosess.

Ståstedsanalysen hjelper dere med å

  • planlegge utviklingsprosessen
  • finne frem til og analysere eksisterende kunnskapsgrunnlag, og vurdere behovet for å utvide dette kunnskapsgrunnlaget
  • gjennomføre en felles vurdering av PP-tjenestens praksis
  • se kunnskapsgrunnlag og felles vurdering i sammenheng, og prioritere og evaluere mål og tiltak for det videre utviklingsarbeidet

Målet er å skape felles refleksjon blant alle ansatte om praksisen deres, og hjelpe dere med å bli enige om veien videre.

Gå til ståstedsanalysen

For PPT-administrator: Logg inn i ståstedsanalysen

Det er også mulig å se seg rundt i verktøyet uten å logge inn: Demoversjon av ståstedsanalysen

Ståstedsanalysen i bruk i PP-tjenesten

Her kan du se eksempler på bruk av ståstedsanalysen fra Stord, Fitjar, Tysnes og Lørenskog. Filmen fra PP-tjenesten i Lørenskog viser hvordan ståstedsanalysen kan fungere som et utgangspunkt for samarbeid mellom PP-tjeneste og skole.

Samarbeid med PPT og skole

Erfaringer med ståstedsanalysen

Ståstedsanalysen er frivillig å bruke, og gir ingen entydige svar på hvordan den enkelte PP-tjeneste skal utvikle sin praksis. De gode svarene kommer innenfra, når dere tenker og snakker sammen. Verktøyet kan hjelpe dere i denne prosessen.

Dere kan bruke ståstedsanalysen som støtte i både små og store utviklingsprosesser, og det er mulig å opprette flere ståstedsanalyser samtidig.

Fasene i Ståstedsanalysen

Ståstedsanalysen er delt inn i fire faser.

Planleggingsfasen er rettet mot leder, og/eller den som skal lede utviklingsprosessen. Denne fasen skal bidra til at hele prosessen er godt forankret og planlagt. Her finner dere tips og informasjon som kan være nyttig i planlegging av refleksjon- og analyseprosessen. 

I denne fasen skal dere samle inn, analysere og drøfte eksisterende kunnskapsgrunnlag, og vurdere behovet for å utvide dette kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsgrunnlaget kan for eksempel bestå av

  • demografisk nøkkelinformasjon om kommunen(e)/fylkeskommunen deres
  • data fra sak- og arkivsystemet deres
  • resultater fra kartleggingsundersøkelser
  • relevant forskning og viktige erfaringer
  • tilbakemeldinger fra barn, elever, foreldre, barnehager, skoler eller andre samarbeidsparter

Erfaringene fra PP-tjenestene som har testetverktøyet, viser at det er viktig å sette av nok tid til å utforske kunnskapsgrunnlaget og reflektere sammen rundt dette. Mange ble overrasket over hvor mye relevant kunnskap de allerede satt på, men opplevde også at de ønsket mer kunnskap om hvordan barn, elever og foreldre opplever tilbudet fra PP-tjenesten.

Utforsk gjerne annet relevant kunnskapsgrunnlag enn det som er omtalt i punktlisten over, og som dere mener er viktig.

I denne fasen inviteres alle ansatte til å gjennomføre en egenvurdering av tjenestens praksis, innenfor sentrale fokusområder. Fokusområdene er delt inn i fem moduler:

  • helhetsbildet
  • inkludering
  • samarbeid
  • faglig kompetanse
  • kjennskap til regelverket

De ansatte skal ta stilling til ulike påstander i en undersøkelse. Hver enkelt skal svare med utgangspunkt i PP-tjenestens praksis som helhet, og ikke bare på vegne av seg selv. Det er viktig at dere snakker om hva dette kollektive fokuset innebærer, før dere svarer på undersøkelsen.

Svaralternativene i egenvurderingen er grønn, gul, rød eller grå. Grønn betyr at PP-tjenestens praksis på området er god, gul betyr at praksisen kan bli bedre, og rød betyr at praksisen bør endres. Grå brukes når påstander ikke er relevante.

Når alle har svart eller fristen går ut, samler verktøyet svarene i en anonymisert resultatvisning. Dette gir et godt utgangspunkt for felles refleksjon og diskusjon for det videre utviklingsarbeidet. Svarene vises kun når mange nok ansatte har svart.

Dere kan ikke bruke egenvurderingen i Ståstedsanalysen for PPT til å sammenligne PP-tjenester, eller resultater i egen PP-tjeneste over tid. Den kollektive refleksjonsprosessen ved den enkelte PP-tjenesten blir viktig når dere skal tolke resultatene.

I denne siste fasen skal dere sammen analysere og drøfte resultatene fra egenvurderingen i fase 2, og se resultatene i sammenheng med kunnskapsgrunnlaget dere valgte ut i fase 1. Her er det viktig å se på både styrker og utfordringer ved praksisen deres, og sette av nok tid til å reflektere sammen. Målet er at dere skal samles om veien dere velger videre, og så gå den sammen.

Til slutt skal dere prioritere og konkretisere de målene og tiltakene dere ønsker å jobbe videre med. Viktige stikkord for arbeidet i denne fasen er

  • kollektiv refleksjon
  • diskusjon og analyse
  • tydelige mål
  • fremgangsmåter
  • ansvarsfordeling
  • evaluering

Rapport

Gjennom hele prosessen er det mulig å laste ned en rapport. Rapporten vil inneholde kunnskapsgrunnlagene dere legger inn i fase 1, resultatene fra egenvurderingen i fase 2 og mål og tiltak fra fase 3. I tillegg vil kommentarer dere har lagt inn underveis følge med i rapporten.

Bruksperiode, nedetid og arkivering

Ståstedsanalysen følger skoleåret, og kan brukes fra august til slutten av juni. I juli er Ståstedsanalysen stengt for oppgraderinger av systemet.

I juli overføres alle fullførte og påbegynte ståstedsanalyser til verktøyets arkivfunksjon. Dere har tilgang til alle arkiverte ståstedsanalyser i fem år, før de slettes automatisk. Dersom dere ønsker å lagre ståstedsanalysene ut over dette, må dere laste ned rapporten og lagre den lokalt.

Påstander i fase 2

Personopplysninger, samtykke og informasjon

Personopplysningsloven setter vilkår for behandling av personopplysninger. Når personalet tar stilling til påstandene i undersøkelsen, regnes dette som personopplysninger. Undersøkelsen er frivillig, og hver enkelt i personalet må samtykke i at han eller hun godtar undersøkelsen. Dette skjer i verktøyet.

Til toppen