Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat

Alle må få mulighet til å uttrykke seg og oppleve at de blir forstått

Mange av barnehagebarna i Norge vokser opp med ett eller flere andre morsmål/hjemmespråk enn norsk. Barnehagen må støtte barna når de bruker morsmålet sitt og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Å kunne uttrykke seg og å oppleve at andre lytter til det en selv formidler, er viktig for alle. Noen flerspråklige barn lærer morsmålet først. Deretter lærer de norsk, for eksempel når de begynner i barnehagen. Andre lærer morsmål og norsk samtidig. Flerspråklige barns bakgrunn er, naturlig nok, svært forskjellig. Derfor er det også stor variasjon i hvordan barna mestrer den flerspråklige situasjonen. Mestringen avhenger både av barna og omgivelsene. Det er viktig at barnehagen og foreldrene samarbeider om å støtte barnas flerspråklige språktilegnelse.

Å begynne i barnehagen er en stor overgang i livet for de fleste barn

Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Når barnet begynner i barnehagen skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet. (Rammeplanen)

For barn som har et annet eller andre morsmål enn norsk, kan overgangen ved barnehagestart kjennes ekstra stor fordi de kan ha vanskeligheter med å forstå det språket som de i hovedsak hører i barnehagehverdagen. Noen av disse barna går inn i en periode hvor de selv ikke bruker språket. Den kan være kortvarig, men den kan også vare i flere måneder. Barna kan lære mye av det nye språket selv om de ikke ytrer seg på norsk, og de kan forstå store deler av kommunikasjonen som foregår i omgivelsene. Personalet må arbeide aktivt for å inkludere barna i kommunikasjon i denne perioden. Det er også viktig at de er i dialog med foreldrene om barnas språk. Slik kan personalet få kjennskap til foreldrenes kunnskap om barnas språkutvikling på morsmålet, noe som kan bidra til en helhetlig forståelse. Les mer om foreldresamarbeid i del 1.

Barn uttrykker seg på ulike måter

De første ytringene til flerspråklige barn likner ofte på ytringene til yngre barn. De språklige utfordringene barna har mens de lærer seg andrespråket, kan lett bli forvekslet med utfordringer som er vanlige for barn med språkvansker. Mange barn veksler mellom språkene de kjenner eller mestrer, og det kan gjerne skje i en og samme ytring. De flerspråklige barnas språk bærer ofte preg av både ferdigheter og vansker på uventede områder. Barna kan for eksempel bruke noen avanserte ord eller ha svært god uttale, mens de ikke kjenner betydningen av mye brukte ord eller grunnleggende grammatiske prinsipper. Dette kan gjøre det mer utfordrende å vurdere språkkompetansen deres.

Barn trenger tid til språktilegnelsen

Voksne som skal vurdere språket til flerspråklige barn og legge til rette for et godt språkmiljø for dem, må ha kjennskap til barnas språkhistorie og språkutvikling på språkene de behersker. De må være i stand til å se og vurdere barnas språk i et flerspråklig perspektiv. Det er i tillegg viktig å være oppmerksom på at det som regel tar lengre tid å lære seg flere språk enn bare ett. Det er derfor helt vanlig med en noe mer langsom progresjon i språkutviklingen generelt.