Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat

Variasjonene i barns språkutvikling er store

Det er viktig å være klar over at det er store individuelle forskjeller i barns språkutvikling. Personalets kunnskap om barns språktilegnelse er derfor svært viktig for at det enkelte barnet skal få god støtte. Når barn strever med språket, kan det skyldes forsinket språkutvikling eller en språkvanske. Det er ingen klare grenser mellom typisk, forsinket og/eller avvikende språkutvikling. Flerspråklighet vil i mange tilfeller kunne gjøre vurderingen enda mer utfordrende.

Noen barn har forsinket språkutvikling

Personalet skal følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive, eller som har sen språkutvikling. (Rammeplanen)

Barn som har en forsinket språkutvikling, ligger etter sine jevnaldrende på dette området. Mange av disse barna tar imidlertid igjen de jevnaldrende etter hvert. Andre vil ligge etter i lengre tid. Ofte er det vanskelig å forutsi hvilke barn med forsinket språkutvikling som senere vil ha språkvansker. For noen barn er forsinket språkutvikling det første tegnet på det som senere kan bli beskrevet som en spesifikk språkvanske.

Noen barn har språkvansker

Hvis en språkvanske er vedvarende, er barnets primære problem og i tillegg ikke er forventet ut fra barnets øvrige utvikling, kan det dreie seg om en spesifikk språkvanske. Bare en sakkyndig instans kan avgjøre dette. Språklige vansker kan opptre på forskjellige områder. Disse blir beskrevet på ulike måter. Det er vanlig å tenke at det er et hovedskille mellom vansker med å forstå språk (reseptive vansker), vansker med talespråk (ekspressive vansker) og vansker med å bruke språk (pragmatiske vansker). Men disse områdene henger tett sammen, og de overlapper hverandre. Uansett om det er snakk om forsinket språkutvikling eller en form for språkvanske, er tidlig innsats gjennom systematiske språkstimuleringstiltak det viktigste pedagogiske virkemiddelet.

Noen barn har vansker med å forstå språk

Når et barn ikke forstår det som blir sagt, kan årsaken være at barnets innholdsforståelse av et ord, altså begrepsforståelsen, ikke er solid nok. Det kan også være at barnet ikke har utviklet forståelsen av språkets form i tilstrekkelig grad, for eksempel grammatiske prinsipper.

Barn som har vansker med å forstå hva som blir sagt, kan oppleve begrensninger på flere måter. Det kan blant annet være vanskelig å forstå regler for atferd og verbal kommunikasjon i lek.

Det er individuelt hvordan barn takler vansker med å forstå det som blir sagt. Noen barn viser vansker i samspill med andre barn, særlig jevnaldrende. Noen tar styringen i leken, ofte uten å beherske dette. Noen barn ødelegger leken for andre, mens andre blir svært passive i lek eller holder seg helt unna lek. Noen barn snakker lite eller ikke i det hele tatt, mens andre lager mye lyd eller snakker mye, for eksempel ved å rope i lek eller imitere ord og setninger de hører i omgivelsene.

Hvis barnet ser ut til å forstå i en situasjon, men misforstår i en annen, kan det være vanskelig for personalet å tolke hva som er problemet. Har barnet en språklig forståelsesvanske, eller hører det bare ikke etter der og da? Det kan også være vanskelig å oppdage at et barn ikke forstår det som blir sagt fordi mange barn kompenserer godt for vanskene sine, blant annet ved å bygge på erfaringer og tolke den aktuelle situasjonen eller kroppsspråket til den som snakker. Mange følger for eksempel barnehagens rutiner på en god måte fordi de kjenner dagsrytmen og signalene som blir gitt i de ulike sammenhengene.

Når et barn foretrekker å kommunisere mest med yngre barn eller helst med voksne, eller om det kommuniserer mye ikke-verbalt, bør personalet vurdere barnets språkforståelse ytterligere. Barn som har vansker med å forstå språk, har som regel også vansker med talespråket, og dette er det gjerne lettere å legge merke til. Dersom et barn har vansker med talespråket, bør personalet alltid være særlig oppmerksomme på barnets språkforståelse.

Noen barn har vansker med talespråket

Personalet skal anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres språkutvikling. (Rammeplanen)

Noen barn har god språkforståelse, men de har vansker med å formidle seg verbalt. De kan for eksempel ha problemer med å finne eller formidle ord, eller de kan streve med grammatiske prinsipper og setningsoppbygging. Tegn kan være at de stopper opp og leter etter ord når de forteller eller deltar i samtaler, eller at setningene er mer ufullstendige enn det som er vanlig for alderen.

Barn med talespråklige vansker kan også ha utfordringer knyttet til språkets lydsystem. De kan hoppe over lyder, blande lyder, erstatte en lyd med en annen og/eller forenkle konsonantforbindelser. Karius og Baktus kan for eksempel bli til Kalius og Battus, blomst kan bli til bomst og fisk til fik. Lange ord som barnehagen, kan bli til ba-hagen. Slike utfordringer med språkets lydsystem er vanlig hos yngre barn, men når barna nærmer seg skolealder, kan det være tegn på en type språkvanske.

Barn med taleflytvansker, for eksempel stamming og løpsk tale, har vansker med å snakke med vanlig taleflyt. Mange barn i barnehagealder har det som kalles småbarnsstotring. Det betyr at de leter etter ord og/eller har brudd i taleflyten. Dette er vanligvis noe som går over med økt språkkompetanse. Det kan være vanskelig å skille mellom småbarnsstotring og stamming. Barnehagepersonalet bør særlig ha oppmerksomheten rettet mot barn som forsøker å slippe unna utfordringene ved å la være å snakke. Noen utvikler unngåelses- eller unnvikelsesstrategier. De kan for eksempel velge å unngå noen lyder eller lydkombinasjoner eller utelate utvalgte eller lange ord.

Barn med store talespråklige vansker blir ofte svært frustrerte over ikke å kunne uttrykke seg godt nok og over at andre ikke forstår dem. Noen bruker mye kroppsspråk og gjentar seg selv, mens andre blir innesluttet og trekker seg tilbake. Noen blir sinte og utagerende, mens andre tuller og tøyser det bort. Det kan være lett å misforstå slike signaler og tro at et barn for eksempel primært har vansker med å regulere atferden sin eller mangler sosial kompetanse.

Noen barn har vansker med å bruke språket

Noen barn har vansker med å tolke og bruke språk i sosiale sammenhenger til tross for at de har gode språkferdigheter for øvrig. Dette kan innebære at barna har utfordringer med å tilpasse språket sitt til situasjonen, eller at de har vansker med å bruke språket i kommunikasjon med andre på en hensiktsmessig måte. De kan også ha vansker med å tolke kroppsspråk og andre ikke-språklige signaler. For disse barna kan det være vanskelig å føre en samtale i dagligdagse situasjoner, og de kan streve med både verbal og ikke-verbal kommunikasjon.

Noen ganger er nedsatt hørsel årsak til språkproblemer

Barn med nedsatt hørsel kan ofte ha språklige forståelsesvansker og/eller talespråklige vansker. Derfor er det alltid viktig å anbefale foreldrene å ta med barnet til en hørselssjekk når det er bekymring for barnets språklige ferdigheter, også når en ikke mistenker hørselsproblematikk. Helsestasjonen eller fastlegen kan undersøke dette og eventuelt henvise videre til spesialisthelsetjenesten/audiopedagog for en utvidet hørselssjekk.

Svake norskferdigheter kan bli oppfattet som språkvansker

De fleste vil ha kommunikasjonsvansker når de møter et nytt språk. De kan oppleve at det er vanskelig ikke å forstå det som blir sagt, og problematisk ikke å klare å uttrykke seg godt nok. Barnas reaksjoner på dette vil, på samme måte som beskrevet tidligere, være svært forskjellige. Andre ganger kan det motsatte skje. Det vil si at språkvansker ikke blir oppdaget fordi de som vurderer barnets språk, antar at det de legger merke, til kun skyldes manglende norskferdigheter. Kunnskap om flerspråklige barns språktilegnelse er derfor svært viktig for personalet i barnehagen.