Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat

Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. (Rammeplanen)

Språkutviklingen beskrevet i grove trekk

Selv om det kan være vanskelig å beskrive barns språkutvikling i stadier knyttet til ulike alderstrinn, kan det være nyttig å foreta en grovinndeling som utgangspunkt for å kunne vurdere det enkelte barnets språkkompetanse. Det er viktig å være oppmerksom på at et barn både kan ha kommet kortere eller lengre i språkutviklingen enn det som blir beskrevet for det gitte alderstrinnet, uten at dette nødvendigvis behøver å vekke bekymring.

Spedbarns språktilegnelse (fra null til ett år)

Språkutviklingen starter lenge før barna sier de første ordene. Helt fra fødselen av kommuniserer det lille barnet og omsorgspersonene. Spedbarnet snur hodet søkende når det hører kjente stemmer, og det kommuniserer med gråt, smil, mimikk og bevegelser. Spedbarn produserer lyder, og etter hvert begynner de å bable. Lydmønstrene i bablingen er preget av språket/språkene i omgivelsene. Barna leker med stemmen og med lyder, og de kan repetere og imitere lyder. Etter hvert er det mulig å høre variasjon og nyansering i tonefallet og tydelige konsonant-vokalforbindelser som «da-da» og «ba-ba». Omsorgspersonene responderer på barnas signaler, både verbalt og ikke-verbalt.  Helt fra tidlig spedbarnsalder «snakker» altså barn og omsorgspersoner sammen, og de tar tur i kommunikasjonen. Samspillet er kjennetegnet av at den voksne legger mening i signalene fra barnet og responderer på dem. Et eksempel er en pappa som svarer: – Ja, vil du til pappa, du! når barnet strekker hendene opp og sier – ba-ba. Slik tidlig kommunikasjon er avhengig av at både barnet og den voksne har oppmerksomheten  rettet mot hverandre. Begge tolker hverandres signaler og tilpasser seg dem. Slik tidlig felles oppmerksomhet danner grunnlaget for videre språktilegnelse og utvikling av kommunikasjonsferdigheter.

Gradvis erfarer barnet at lyder får innhold eller mening, og at det er nyttig å bruke dem for å få oppmerksomhet og til å oppnå bestemte formål. I begynnelsen er kommunikasjonen knyttet til det som skjer i situasjonen her og nå. Den første forståelsen av et nytt ord er basert på den første personen, gjenstanden eller erfaringen barnet knytter til ordet. Det er vanlig at barnet bruker det samme ordet om alt som likner denne eller dette. For eksempel kan et barn i en periode kalle alle dyr for vov-vov.

Mot slutten av det første leveåret begynner de fleste barn å peke for å kommunisere. De kjenner også igjen noen av ordene som blir brukt hyppig i hverdagen. Noen barn vil begynne å si enkelte ord selv. Forståelsen av enkeltord kommer som regel før bruken av dem, og variasjonene i talespråklige ferdigheter er store i denne alderen. Når spedbarna nærmer seg småbarnsalderen, styrer barna og omsorgspersonene etter hvert oppmerksomheten i større grad mot noe utenfor her-og-nå-situasjonen.

Småbarns språktilegnelse (fra ett til tre år)

Omkring ettårsalderen forstår de fleste barn en del ord og uttrykk de hører i hverdagen, men ordene er foreløpig ikke fullt utviklet som symbol for begreper, slik at de kan representere virkeligheten alene. Det kan være vanskelig å skille mellom språkforståelse og situasjonsforståelse hos så små barn. De første ordene barn forstår og bruker, er knyttet til her-og-nå-situasjoner, og barna er avhengig av å se samtalepartneren og det de to snakker om.

De første ytringene til barnet består av bare ett ord, og fremdeles vil mye av det barnet sier, bære preg av babling. Selv om mange av ytringene til barnet består av ord som ikke finnes i voksenspråket, forstår den voksne gjerne hva barnet mener. Grunnen er blant annet at barnet benytter ulikt tonefall og forskjellige gester. Barnets kommunikasjon og innholdet i det barnet formidler, er det viktigste. Formen, for eksempel hvordan barnet uttaler ordene og behersker grammatiske prinsipper, er mindre viktig i denne perioden. En voksen som tilpasser seg språket til barnet, tolker barnets signaler, snakker med barnet om noe det er opptatt av eller interessert i, og inviterer barnet til å delta aktivt i kommunikasjonen og uttrykke de første ordene.

De første ordene barn forstår og bruker når de er ett til to år, er i hovedsak navn på familiemedlemmer, gjenstander og hendelser i hverdagen. Det er vanlig at barn forstår innholdet i langt flere ord enn dem de bruker selv. Når barn har et aktivt ordforråd på mellom 30 – 50 ord, har mange en såkalt ordspurt. Det vil si at ordforrådet øker raskt. Dette skjer fordi barna blir mer bevisst på at et ord er et symbol for et begrep / at ordet har et innhold. I denne perioden begynner de også ofte å sette sammen ytringer med ett ord til ytringer med to ord.

I toårsalderen har de fleste barn en relativt god språkforståelse. I det ligger det at de forstår innholdet i mange ord og ofte også i enkle setninger. Det er likevel ikke uvanlig at barna fremdeles ikke sier så mange ord selv. Det viktigste i denne fasen er at de forstår at ord er symboler for begreper, det vil si at ordene i seg selv gir mening. Barna vil da ikke lenger være så avhengig av situasjonen eller sammenhengen, og de kan forstå det som blir sagt uten at samtalepartneren bruker tegn, gester eller andre ikke-verbale forklaringsmåter.

Når barna er to-tre år gamle, er ordforrådet vanligvis i sterk vekst. Mange har relativt god uttale, selv om det fremdeles ikke er vanlig at de behersker dette fullt ut foreløpig. Barna blir gjerne nysgjerrige på hva ting heter, og på innholdet i forskjellige ord og ytringer. Noen spør ustoppelig.  – Hva er det? – Hva heter det? – Hvorfor det? De barna som spør mye, får gjerne mange svar og er inne i en god læringssirkel. Det sentrale er å kommunisere og være i samspill med andre. De bruker språket aktivt både for å formidle ønsker og tanker og for å få svar.

Ytringene til barna blir i denne alderen lengre og mer komplekse, og ordstillingen begynner å likne på «voksenformen». Treåringen oppdager gjerne bindeordet og. Barna behersker etter hvert enkelte grammatiske prinsipper og begynner for eksempel å bøye ord. Bøyingen er ofte regelmessig, for eksempel «brorer» og «løpte». Dette er tydelige tegn på at barna stadig blir mer oppmerksomme på språkets form og mestrer bruk av språket.

De eldre barnehagebarnas språktilegnelse (fra tre til seks år)

Personalet skal invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål. (Rammeplanen)

Fra treårsalderen kan barn i stadig større grad delta i samtaler om noe utenfor det som finnes eller skjer akkurat her og nå. Det vil si at de etter hvert behersker et såkalt situasjonsuavhengig språk. Barna har god nok innholdsforståelse av ord og ytringer til å skjønne meningen helt uten holdepunkter i situasjonen for øvrig. De kan da for eksempel delta i samtaler om ting som har skjedd, eller om noe som skal skje. Også i denne perioden øker ordforrådet vanligvis raskt. Barna benytter setninger for å uttrykke egne tanker, følelser og ønsker. Noen begynner å bruke fortidsform og uttrykker nektende setninger.

Mange blir mer interesserte i språkets form. De liker nye ord og tulleord, og de bruker ordene kreativt. Utviklingen går fra bruk av vide og generelle begreper til mer spesifikke. Først fra rundt fireårsalderen er barna vanligvis i stand til å forstå og bruke synonymer og antonymer, det vil si ord som betyr det samme og det motsatte. Det er også da de begynner å systematisere og klassifisere begreper i overordnede og underordnede kategorier. Etter hvert forstår og bruker barna ord for mer abstrakte fenomener, for eksempel differensierte følelsesuttrykk.

Ved fireårsalderen kan barna vanligvis uttale de fleste språklydene og lydkombinasjonene i enkle og kjente ord. Voksne som ikke kjenner dem, kan som regel også forstå det de formidler. Selv om mange barn behersker formsiden av språket godt i denne alderen, er det viktig å være oppmerksom på at det fremdeles kan ta lang tid før alle mestrer dette fullt ut. Noen språklyder og ord med mange stavelser og spesielle lydkombinasjoner kan det for noen være vanskelige å uttale, også for noen av de eldste barnehagebarna. Det samme gjelder mestring av grammatiske prinsipper og variasjoner.

Fra fireårsalderen blir språket utviklet og nyansert i stadig større grad. Barna forstår og bruker som regel et solid ordforråd, og de forstår og bruker mange funksjonsord som pronomener (jeg, meg, min, osv.) og preposisjoner (i, på, over, osv.). Ved fire- til femårsalderen blir vanligvis ordforrådet rikere og ordrekkefølgen i setningene riktigere. Utviklingen av forståelse for og bruk av avanserte ord og lengre og mer komplekse setninger er i stor grad avhengig av miljøet rundt barna og erfaringene de får. Barn i denne alderen kan vanligvis delta i lengre dialoger og fortelle egne fortellinger.

Først når barna er fem-seks år, begynner de å forstå ord i overført betydning. Da vil mange for eksempel forstå hva som ligger i uttrykk som en varm klem og å ha sommerfugler i magen. Mange begynner etter hvert å gjøre språket til gjenstand for bevisst refleksjon. De kan legge merke til ord som likner hverandre, høre hvilke ord som rimer, dele ord inn i stavelser og etter hvert høre hvilken lyd et ord begynner med. Barna blir med andre ord stadig mer opptatt av språkets form. Dette kalles språklig bevissthet, og det er et viktig grunnlag for å lære å lese og skrive.