Høringsnotat – forslag til forskriftsendringer om fravær i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Ny opplæringslov ble vedtatt i Stortinget 02.06.2023, og skal etter planen tre i kraft 01.08.2024. I ny lov er det tatt inn endringer som vil kunne få betydning for elevenes fravær og mulighet til å fullføre videregående opplæring. Det kommer også tilsvarende endringer i privatskoleloven. Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag til endringer i ny forskrift til opplæringslov og forskrift til privatskoleloven den [xx.xx.2023].

Vi vil i det følgende kort omtale de mest sentrale endringene i ny opplæringslov.

I ny opplæringslov er det lovfestet en plikt for kommunen og fylkeskommunen å følge opp elever som har fravær fra opplæringen, se forslag til ny opplæringslov § 10-6 første ledd andre punktum. Dette er en lovfesting av ansvaret som allerede følger av dagens regler, men som ikke kommer tydelig frem av dagens opplæringslov. Departementet mener en lovfesting av plikten vil gjøre det tydeligere at fraværet skal følges opp. Plikten er lagt til kommunen og fylkeskommunen, og ikke den enkelte skole, men kan og vil ofte delegeres til skolene ved rektor. I forslaget er det lagt til grunn et stort lokalt handlingsrom, og plikten er formulert som en sørge-for regel. Det betyr at det er kommunen og fylkeskommunen selv som avgjør hvordan elevene skal følges opp, men at oppfølgingen må sees i sammenheng med årsaken til fraværet og hvor langvarig og hyppig det er. Departementet mener at alt fravær skal følges opp, ikke bare høyt fravær, og at oppfølgingen må innrettes slik at elevene må følges opp før de får mye fravær. Plikten skal bidra til å forebygge fravær generelt og hindre at fraværet blir for høyt. Dette forutsetter det både registreringsrutiner og individuell oppfølging.

Den største endringen i ny opplæringslov, sammenlignet med dagens opplæringslov, er kanskje fullføringsretten i videregående opplæring. Retten til videregående opplæring skal etter nytt regelverk vare frem til man har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, dvs. en såkalt fullføringsrett. T Retten til videregående opplæring for ungdom etter ny § 5-1 varer frem til eleven fyller 24 år, men man har samtidig fra og med fylte 19 år, rett til videregående opplæring for voksne etter ny § 18-3. Dette innebærer at elever og voksne får rett til videregående opplæring helt frem til de har bestått videregående opplæring, uavhengig av hvor lang tid de trenger på å bestå. I dag har ungdom normalt rett til tre års heltids videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1. Fullføringsretten i ny opplæringslov innebærer derfor en betydelig utvidelse av retten til videregående opplæring.

Elever som ikke består ett eller flere fag får med fullføringsretten videregående opplæring, rett til mer opplæring i de fagene som ikke var bestått. Dette gjelder både for elever som stryker (får karakteren 1) i standpunktskarakter eller til eksamen, og for elever som får IV i stedet for standpunktkarakter. Elever som i dag går over fraværsgrensen i fag på trinn der det settes standpunktkarakter, og derfor får IV i faget, får rett til mer opplæring i faget etter ny lov. Etter dagens regelverk må denne gruppen ta fag de ikke har bestått, som privatist for å få vitnemål.

I tillegg til rett til mer opplæring i fag som ikke er bestått, innebærer fullføringsretten at fylkeskommunen i større grad enn i dag skal tilpasse løpet i videregående opplæring til den enkelte. For noen elever kan det allerede fra overgangen fra ungdomsskolen være sannsynlig at eleven vil ha utfordringer med å fullføre et løp i videregående opplæring slik det følger av fag- og timefordelingen, for andre kan dette vise seg underveis. For noen kan derfor en lavere belastning i opplæringen være veien til studie- eller yrkeskompetanse, for eksempel ved at årstimetallet på et trinn fordeles over to år eller mer.