Høringsnotat – forslag til forskriftsendringer om fravær i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Svar til Kunnskapsdepartementet på oppdrag 2022-027

4. Avgrensning og mål

Hensikten med fraværsgrensen har siden innføringen i 2016 vært å motivere elevene i videregående skole til jevn innsats, forhindre skulk og redusere frafall fra videregående skole.

Som kunnskapsgrunnlaget har vist, har fraværsgrensen redusert fraværet i videregående skole betydelig for flere elevgrupper. Samtidig har fraværsgrensen ikke ført til økt fullføring i videregående skole for elevgrupper som også før innføringen av fraværsgrensen ikke fullførte. Dette omfatter elevgrupper som av ulike årsaker har et svært stort skolefravær. I arbeidet med å vurdere endringer i fraværsreglene, har vi blant annet mottatt innspill om at for elever som allerede hadde bekymringsfullt fravær, har innføringen av fraværsgrensen ikke hatt noe å si, og oppleves ikke relevant. Forskningen viser også at fraværsgrensen ikke er løsningen for de mest sårbare elevene, og at det kreves andre tiltak for at disse skal fullføre og bestå videregående skole. Selv om reglene om fraværsgrensen bidrar til nærvær, er disse reglene ikke egnet til å løse sammensatte utfordringer som bekymringsfullt fravær. Dette må løses med andre tiltak, som kunnskapsgrunnlaget også peker på.

Det at det ikke finnes en omforent begrepsbruk knyttet til bekymringsfullt fravær gjør at vi heller ikke kan legge til grunn at fravær som overstiger fraværsgrensen er bekymringsfullt, mens fravær som er innenfor fraværsgrensen ikke er bekymringsfullt. Det samme gjelder fraværsgrensens skille mellom dokumentert og udokumentert fravær, der reglene i større grad kan synes å legge opp til at det er det udokumenterte fraværet som er bekymringsfullt, uten at dette har støtte i forskningen. Dette høringsnotatet omhandler derfor ikke vurderinger av andre tiltak for å redusere bekymringsfullt fravær, og våre vurderinger av behovet for endringer i fraværsreglene må leses i lys av at under forutsetning at de ikke alene vil løse nærværsutfordringer for samtlige elever.

Våre forslag til fraværsregler er ment å føre til økt nærvær og bidra til økt fullføring av videregående skole, samtidig som de skal virke rettferdig overfor elevene, og bidra til mindre byråkrati og kontroll. Det er mange hensyn som gjør seg gjeldende i vurderingene knyttet til fraværsreglene, og som er vanskelig å balansere. Vi ser at forslag som fremmer det ene hensynet gjerne virker motsatt for det andre, og det er vanskelig å utarbeide regler som ivaretar alle hensyn og som er optimale for samtlige aktører som berøres av reglene.