Høringsnotat – forslag til forskriftsendringer om fravær i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Svar til Kunnskapsdepartementet på oppdrag 2022-027

9. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om en oppfølgingssamtale ved 7/10 prosent fravær i fag, vil medføre økt ressursbruk og administrasjon for skolene. Vi understreker i denne forbindelse at vi ikke har foreslått å legge oppgaven med å gjennomføre samtalen hos konkrete ansatte, for eksempel hos lærerne. Samtidig må samtalen sees som en del av fylkeskommunen oppfølgingsplikt av fravær som eksisterer i dag og som er tatt inn i ny opplæringslov § 10-6. Det er derfor vår vurdering at forslaget om oppfølgingssamtale ikke medfører vesentlige konsekvenser.

Videre viser vi til at forslaget vårt til endringer i fraværsgrensen understøtter fylkeskommunens mulighet til å tilpasse opplæringsløpet etter fullføringsretten for elever som har behov for det. Ettersom fylkeskommunen får ansvar for å gi elever som overskrider fraværsgrensen ytterligere opplæring, vil fylkeskommunen/skolen være tjent med å følge opp fravær på et tidlig tidspunkt. Forslaget om å innføre en plikt til å tilby samtale til elever med en viss mengde fravær er dermed i tråd med fullføringsretten. Fylkeskommunene er kompensert i forbindelse med innføringen av «fullføringsretten» i ny opplæringslov, se omtale i punkt 68.35 i Prop. 57 L (2022-2023).

Forslaget vil medføre nedgang i belastningen på helsetjenester, inkludert fastlegene, sammenlignet med dagens situasjon. Ettersom elevene skal levere egenmelding, vil de slippe utgifter i forbindelse med dokumentasjon av helsefravær dersom de ikke har behov for konsultasjon hos lege. Forslaget innebærer videre at fylkeskommunene må ha et tilfredsstillende egenmeldingssystem. Dette kan medføre økte kostnader.

Med vårt forslag til endringer i fraværsgrensen vil det kunne være en større andel elever som går over fraværsgrensen enn i dag. Deler av fraværet som gjør at elevene går over fraværsgrensen vil kunne være av årsaker som i dag regnes som dokumentert fravær. Vi mener likevel at forslaget har tilstrekkelig preventiv effekt ved at tap av karakter er konsekvensen av å gå over fraværsgrensen. Selv om det må utarbeides en forsvarlig praksis som kan gi elevene forutsigbarhet i om deres situasjon vil føre til tap av karakter i faget, vil det oppleves som en risiko for elevene å gå over fraværsgrensen i fag. Vi mener at det sannsynligvis vil være noen flere tilfeller enn i dag der rektor må vurdere om elever som har gått over fraværsgrensen i fag, likevel skal få karakter i faget. Av hensyn til eventuell økt ressursbruk for rektor i disse vurderingene, har vi åpnet for at rektor skal kunne delegere oppgaven til andre ansatte dersom det er behov for det.

Forslaget om at fravær ikke lenger skal føres på vitnemål og kompetansebevis, vil derimot medføre langt mindre administrativt arbeid sammenlignet med dagens regler.

Sistnevnte vil også gjelde omfatte alle grunnskoler med ungdomstrinn.

Det er ingen særskilte forhold som kun knytter seg til forskrift til privatskoleloven når det gjelder reglene om fraværsgrensen og reglene om føring av fravær på vitnemål og kompetansebevis. Vi ser likevel at forslaget vil medføre behov for å se nærmere på reglene om beregning og utbetaling av statstilskudd i økonomiforskriften til privatskoleloven, Inkludert § 4-2, jf. § 4-4 og § 4-5. Fraværsbestemmelsene i økonomiforskriften har andre formål enn fraværsbestemmelsene i forskrift til privatskoleloven og forskrift til opplæringsloven.

Vi mener samlet sett at forslaget ikke medfører vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Har dere innspill til vår vurdering om at forslaget samlet sett ikke medfører vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser?