Trygt og godt barnehage- og skolemiljø - svar på oppdrag 2022-041

Tiltakene som vi vurderer i denne utredningen skal bidra til å nå samfunnsmålet om at nasjonale kompetansetiltak er godt samordnet og bidrar til å gi ansatte, ledere og eiere kompetanse i å fremme et trygt og godt barnehage- og skolemiljø. Effektmålene er:

1. Barnehage- og skoleeier har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ha god regelverksetterlevelse i arbeidet med et trygt og godt barnehage- og skolemiljø
2. Leder og ansatte i barnehage og skole har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ha god regelverksetterlevelse i arbeidet med et trygt og godt barnehage- og skolemiljø
3. Nasjonale kompetansetiltak er godt samordnet og møter lokale kompetansebehov
4. Nasjonale kompetansetiltak er godt kjent og lett tilgjengelig
5. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag som grunnlag for beslutninger, råd og kompetansetiltak på barnehage- og skolemiljøfeltet

For å nå målene viser vi i kapittel 6.3 til seks tiltak som vi mener vil bistå og støtte sektor med kompetanse og bærekraftige strukturer i kommunene.

Våre anbefalinger til videre samordning av kompetansetiltak er å iverksette samtlige seks tiltak som vi beskriver i kapittel 6.3, og at disse må spille godt sammen med dagens situasjon. Alle tiltakene kan kombineres og ses i sammenheng, men de kan også gjennomføres alene. Alle de seks foreslåtte tiltakene vil forsterke hverandre positivt og vil på hver sin måte bidra til en bedre samordning og måloppnåelse. Den optimale løsningen er at alle tiltakene trer i kraft på sikt. De sentrale faktorene som vi beskriver i kapittel 2.2 bør være integrert i alle kompetansetiltak, da disse bidrar til en helhetlig tilnærming i arbeidet med å fremme et trygt og godt miljø og forebygge krenkelser. Anbefalingene bygger på hverandre og viser til hva som bør gjøres på kort sikt og lengre sikt. Tiltakene presenteres i prioritert rekkefølge:

Anbefalinger på kort sikt

• Tiltak 6 – Justering av dagens situasjon er mindre endringer av eksisterende tiltak og vil bidra til å heve kvaliteten på kompetansetiltakene i nullalternativet, til en forholdsvis lav kostnad. At tiltak får virke over tid gjennom allerede kjente ordninger fører til at de blir bedre kjent i sektor og skaper forutsigbarhet for ansatte i barnehage og skole. Dette tiltaket kan gjennomføres uavhengig av de andre tiltakene, men det er en fordel at en justering av dagens situasjon iverksettes først da de andre anbefalingene skal spille godt sammen med dette.
• Tiltak 1 – Gi nasjonale faglige råd vil bidra til en tydelig retning og oppdatert kunnskap som kan bidra til økt profesjonell trygghet i arbeidet med å fremme et trygt og godt miljø, samt forebygge og håndtere krenkelser. Å gi tydelige nasjonale råd vil imøtekomme sektors ønske om mer støtte og veiledning. Ønsket om eksempler på god praksis vil ta noe lengre tid å innfri, da det er behov for å samle praksishistorier i samarbeid med barnehager og skoler. Tiltaket vil ha en positiv virkning på alle anbefalte tiltak, bortsett fra tiltak 5 om oppdatert kunnskapsgrunnlag.
• Tiltak 3 – Lokalt/regionalt ressursteam svarer på ambisjonen om krav om beredskapsteam i skolen som regjeringen presenterer i Hurdalsplattformen. Statsbudsjettet foreslår en pilotering av dette tiltaket i 2024 og blir viktig å ha en utforskende inngang til piloteringen for å gjøre gode lokale tilpasninger. Vi anbefaler at dette tiltaket benevnes som ressursteam istedenfor beredskapsteam, da ressursteam kommuniserer en bredere støtte i arbeidet med et trygt og godt barnehage- og skolemiljø, jf. kapittel 1.2.5. Tiltaket kan forsterke effekten av både tiltak 2 om videreutvikling av digitale støtteressurser og tiltak 6 om justering av dagens situasjon, da et ressursteam vil være godt kjent med regelverket og tilgjengelige støtteressurser og derfor kan gi målrettet støtte til de ansatte.
• Tiltak 4 – Støtte og veiledning fra statsforvalter innebærer en tydeligere rolle i det forebyggende arbeidet med trygt og godt barnehage- og skolemiljø. Statsforvalterne er godt kjent med utfordringer i arbeidet med barnehage- og skolemiljøsaker og ønsker selv å ta en større veilederrolle for å støtte ledere i dette arbeidet. Det blir viktig i en utprøvingsfase å finne ut av grensegangene mellom dette tiltaket og tiltak 3 om ressursteam når det gjelder ansvar og roller. Beslutning om endelig retning på mobbeombudsordningen må også ses i sammenheng med disse to tiltakene, slik at de spiller godt sammen og dekker de ulike aktørenes behov. Hvis tiltak 5 om oppdatert kunnskapsgrunnlag fører til utvikling av et kvalitetsutviklingssystem for barnehage, vil dette gi statsforvalteren mulighet til å støtte barnehagemyndigheten i større grad enn i dag.
• Tiltak 2A - Videreutvikling av digitale støtteressurser svarer på ambisjonen som regjeringen presenterer i Hurdalsplattformen om å gjennomføre et bredt kompetanseutviklingsprogram for ansatte i skolen. Tiltak 2A består av et mangfold av digitale ressurser der hver barnehage, skole og ansatt kan velge innhold og temaer tilpasset sine behov. Vi anbefaler ikke å sette i gang et eget kompetanseutviklingsprogram, jf. kapittel 1.2.4, da et program kommuniserer et standardisert forløp og strider imot prinsippene for desentralisert kompetanseutvikling. Dette tiltaket handler om å videreutvikle nytt innhold på udir.no og kompetanse.udir.no, og dette kan gjennomføres på relativt kort sikt. Både tiltak 1 om nasjonale faglige råd og tiltak 3 om ressursteam kan føre til at arbeidet med tiltak 2A om videreutvikling av digitale støtteressurser blir mer målrettet for de ansatte.

Anbefalinger på lengre sikt

• Tiltak 2B – Videreutvikling av digitale støtteressurser handler om å kartlegge og videreutvikle digitale tjenester som kan bidra til helhet og sammenheng i de støtteressursene vi allerede har. Dette innebærer blant annet å forenkle de digitale tjenestene vi har i dag. Dembra.no har i dag digitale støtteressurser og veiledning for skole og det er ønskelig å utvikle et lignende tilbud for barnehage. Tiltaket vil gi tilbud til en bredere målgruppe og nye digitale tjenester vil kunne gjøre det enklere å navigere i støtteressursene. Tiltaket vil bidra til en positiv effekt for tiltak 6 om justering av dagens situasjon.
• Tiltak 5 – Oppdatert kunnskapsgrunnlag handler om behovet for et oppdatert kunnskapsgrunnlag på fagfeltet barnehage- og skolemiljø. Det er for lite kunnskap om hvordan dagens samlede virkemidler fungerer som støtte til arbeidet med lov og forskrift. Ny kunnskap vil gi et godt grunnlag for å fatte beslutninger, gi råd og utvikle egnede tiltak. Vi anbefaler at det utvikles en ny trivselsundersøkelse for skole som har en bred tilnærming til trygt og godt miljø, og vi anbefaler også at det utvikles et kvalitetsutviklingssystem for barnehage. Tiltaket vil bidra positivt til utvikling av alle de andre anbefalte tiltakene.

Vi vurderer at anbefalingene vil forsterke det helhetlige og systematiske arbeidet med barnehage- og skolemiljø. Vi anbefaler at alle tiltak bør være for eier, leder og ansatte i både barnehage og skole. I tråd med anbefalingene i NOU 2022: 13 og vårt svar på oppdrag 2023-013 om forvaltning av ordningene, anbefaler vi også at alle ansattgrupper i barnehage og skole får ta del i kompetanseutviklingen.

Direktoratets svar på oppdrag 2021-032 om kompetansebehov i videregående opplæring, anbefaler mange av de samme tiltakene som vi gjør i denne utredningen. Uavhengig av tiltak, så er hovedanbefalingen at videregående skole må ses på som en egen målgruppe i videreutvikling av tiltak.

For at tiltakene som anbefales skal ha ønsket effekt er det flere forutsetninger som må være på plass.

Et premiss for å lykkes godt med samordning av tiltak, er at trygt og godt barnehage- og skolemiljø blir et prioritert og integrert område i kompetanseutvikling og pedagogisk praksis. Holdninger og verdier må få en større plass i dette arbeidet, og de sju faktorene i utredningen er sentrale når eiere, ledere og ansatte utøver sin kompetanse i møte med barn og elever. Anbefalingene i utredningen skal sees i sammenheng med hverandre og med dagens situasjon, for å bidra til bedre samordning av tiltak. Helheten i anbefalingene dreier seg om å videreutvikle dagens kompetansetiltak, tydeliggjøre regelverk, gi råd og veiledning til sektor og å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Dette vil bidra til et kontinuerlig og systematisk arbeid for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø.

Et viktig suksesskriterium for all implementering er at tiltakene konkretiseres og utvikles. For flere av tiltakene i denne utredningen bør konkretisering skje i samarbeid med eiere, ledere og ansatte i barnehage og skole, statsforvalter og sentrale organisasjoner. Eksempelvis bør videreutvikling av digitale støtteressurser skje i samarbeid med relevante fagmiljøer, statsforvaltere og ansatte i sektor som skal bruke dem. Tiltakene må tilpasses de ulike ansattgruppene i barnehage og skole. I implementeringsprosessen er involvering av sektor og statsforvalter en forutsetning for å lykkes. Det er viktig at sektor får god kjennskap til endringer i støtteressurser og at nye tiltak gjøres kjent for å sikre at de tas i bruk i praksis. Et samarbeid med barnehagemyndighet og statsforvalterne for å sikre tydelige rammer og god informasjon ut til eiere, barnehager og skoler er sentralt.

Implementeringsevne handler om kapasitet og leders eierskap til tiltakene som skal gjennomføres. En annen forutsetning er at tiltakene som er igangsatt og som igangsettes gjøres bedre kjent for alle ansattgrupper. Gode koblinger mellom alle nivå, eier - leder og leder - ansatte, er avgjørende for forankring og forpliktelse i organisasjonene. For at sektor skal kunne dra nytte av tiltakene må det være strukturer for, og tid til, å ta disse i bruk i arbeidshverdagen. God implementering er en forutsetning for at tiltakene skal oppnå god effekt i utviklingsarbeidet hos den enkelte ansatte, leder og eier.