Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging

Et vedtak om personlig assistanse skal si noe om hvilke tiltak eleven trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Assistansen kan variere både i omfang og oppgaver, og kan gis av personer som ikke er ansatt i lærerstilling.

I vedtaket må det blant annet komme frem hva eleven trenger hjelp til i skolehverdagen. Dette kan for eksempel være

• hjelp til å følge med i opplæringen
• sosiale aktiviteter i friminuttene
• kommunikasjon
• forflytting fra et rom til et annet
• bæring av sekk og utstyr
• av- og påkledning
• måltid
• toalettbesøk

Opplæringsloven gir ikke eleven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Et vedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler skal si noe om hvilke hjelpemidler og tilrettelegging eleven trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Dette kan for eksempel være

• tilrettelegging av arbeidsplassen eller klasserommet
• tekniske hjelpemidler
• inventar
• teknisk utstyr
• programvare

Det må komme frem av vedtaket om eleven har behov for opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler.

Et vedtak om opplæring i mobilitet for elever som er blinde eller sterkt svaksynte, må si noe om denne retten gjelder til og fra skolen, på skolen og/eller i hjemmemiljøet. Vedtaket må også si noe om hva denne mobilitetsopplæringen skal gå ut på. Dette kan for eksempel være

• selvstendig forflytning
• mobilitetsruter
• mobilitetsteknikker
• orientering

Elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Hvis elevene som er blinde eller sterkt svaksynte har rett til opplæring i tekniske hjelpemiddel eller opplæring i mobilitet, kan de ha rett til ekstra timer utover det ordinære timerammen i fag- og timefordelingen. Dette står i opplæringsforskriften § 1-4. Elever i grunnskolen kan ha rett til inntil 1525 timer og elever i videregående opplæring kan ha rett til inn til 456 timer.

Kommunen eller fylkeskommunen skal alltid hente inn samtykke fra eleven eller foreldrene før de fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Det står i opplæringsloven § 11-7. 

Elever som har fylt 15 år må selv samtykke før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Det står i opplæringsloven § 24-5. Foreldrene gir samtykke for elever som er yngre enn 15 år.

Vedtak som krever ny sakkyndig vurdering

Hvis den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for ett år, må kommunen eller fylkeskommunen hente inn ny sakkyndig vurdering og fatte nytt vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring når året er gjennomført. Hvis den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for en lengre tidsperiode enn det vedtaket gjelder for, må de vurdere om de kan legge den samme sakkyndige vurderingen til grunn når de skal fatte nytt vedtak. Det avgjørende er om behovet for individuelt tilrettelagt opplæring har endret seg fra da PP-tjenesten utarbeidet den sakkyndige vurderingen.

Innholdet i vedtaket

Et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring skal blant annet si noe om

• innholdet i opplæringen
• omfanget av opplæringen
• organiseringen av opplæringen
• hvilken kompetanse den som skal gi opplæringen skal ha

Hvis en elev også har rett på personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler eller opplæring i mobilitet, må kommunen og fylkeskommunen se dette i sammenheng med den individuelt tilrettelagte opplæringen når de fatter vedtak.

Innholdet i opplæringen 

Vedtaket må si noe om innholdet i den individuelt tilrettelagte opplæringen. Utgangspunktet er at alle elever skal følge læreplanverket, både overordnet del, læreplanen for fag og fag- og timefordelingen. Hvis kommunen eller fylkeskommunen skal gjøre avvik fra dette, skal det komme frem av vedtaket. Dette står i § 11-7. Eleven skal ikke ha andre avvik fra den ordinære opplæringen enn det som står i vedtaket.

Omfanget av opplæringen 

Vedtaket skal inneholde opplysning om omfanget av den individuelt tilrettelagte opplæringen eleven har rett til. Dette innebærer en oversikt over hvordan tiden skal fordeles på de ulike tiltakene. Det vil for eksempel være naturlig å vise til hvor mye særskilt kompetanse og ekstra personale skolen må sette inn hvis dette er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig tilbud.

Omfanget av tilretteleggingen skal i utgangspunktet gis i antall timer. Det vil derfor ikke være tilstrekkelig at det kommer frem av vedtaket at eleven har rett til "lite", "middels" eller "mye" individuelt tilrettelagt opplæring.

Vi anbefaler at kommunen eller fylkeskommunen angir omfanget i årstimer. Årstimer gir skolen fleksibilitet knyttet til når og hvordan de bruker timene, og gir skolen handlingsrom i planleggingen av elevens tilbud.

Læreplanverket og fag- og timefordelingen er nyttige hjelpemiddel for kommunen eller fylkeskommunen når de skal angi antall timer. Her er det fastsatt hvor mange timer eleven skal ha i de ulike fagene.

Timene skal som hovedregel være i klokketimer. Dette er i samsvar med tidsangivelsene i læreplanverket.

Organisering av opplæringen

Det må også komme frem av vedtaket hvordan skolen skal organisere opplæringen. Dette kan for eksempel være at eleven har rett til opplæring i mindre grupper, og eventuelt i hvor stor grad eleven skal få opplæring i slike grupper. I vedtaket må det i slike tilfeller også stå noe om gruppens størrelse og sammensetning.

Organisering kan også handle om ekstra lærerstøtte i klassen og hvordan denne lærerressursen skal brukes.

Organiseringen skal gi eleven mulighet til å ta aktiv del i et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap. Kommunen eller fylkeskommunen må ta hensyn til elevens rett til gruppetilhørighet og retten til et trygt og godt skolemiljø. 1 Det innebærer at de bør forsøke å vedta tiltak som ikke innebærer at eleven tas ut av klassen.

En del elever kan ha behov for tettere voksenkontakt enn andre. Hvis vedtaket inneholder mye undervisning alene med en voksen kan det føre til at eleven i liten grad tar del i det sosiale, faglige og kulturelle fellesskapet med andre elever. Ut fra en totalvurdering av hva som er best for eleven kan ene-undervisning likevel være den beste løsningen. Hvis det er behov for ene-undervisning må begrunnelsen for dette komme klart frem i vedtaket.

Hvis kommunen eller fylkeskommunen mener det er nødvendig og forsvarlig med
en viss fleksibilitet i opplæringen, må det gå klart frem av vedtaket hva fleksibiliteten går ut på. For eksempel kan fleksibiliteten være knyttet til måter å organisere opplæringen på, slik at skolen kan tilpasse om de gir opplæringen i klassen, i liten gruppe eller som eneundervisning, ut fra elevens behov den aktuelle dagen.

Alternativ opplæringsarena

I noen tilfeller kan hensynet til eleven tilsi at den individuelt tilrettelagte opplæringen helt eller delvis skal foregå et annet sted enn på skolen der eleven går. Eleven mottar da opplæringen på alternativ opplæringsarena. Kommunen eller fylkeskommunen må da fatte vedtak om at opplæring skal bli gitt på alternativ opplæringsarena. Alternativ opplæringsarena vil først kunne være et tiltak når nærskolen ikke kan gi et forsvarlig opplæringstilbud.

Fordelene og ulempene ved å organisere den individuelt tilrettelagte opplæringen på et annet sted enn der eleven går, må gjøres klart overfor eleven og foreldrene. Eleven har rett til å gå på nærskolen, og har rett til å få individuelt tilrettelagt opplæring ved denne skolen. Dette følger av opplæringsloven § 2-6. Eleven og foreldrene skal få informasjon om at eleven har rett til individuelt tilrettelagt opplæring ved nærskolen hvis de krever det, selv om PP-tjenesten og kommunen eller fylkeskommunen mener at opplæring på alternativ opplæringsarena er et egnet tiltak.

Kompetansen til den som gir opplæringen 

Den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, må som hovedregel oppfylle kompetansekravene for å bli ansatt som lærer og kravene om relevant kompetanse i faget hen skal undervise i. Dette står i opplæringsloven § 11-9.

Kommunen eller fylkeskommunen kan gjøre unntak fra kravet om lærerkompetanse, hvis det vil gi eleven bedre opplæring. Det er imidlertid krav om at den som da gir opplæringen må ha en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør hen særlig egnet til å ivareta behovene til eleven. Opplæringen kan for eksempel bli gitt av en logoped, synspedagog, audiopedagog eller spesialpedagog uten lærerkompetanse.

Kommunen eller fylkeskommunen kan også gjøre unntak fra kravet om at den som skal gi opplæringen har relevant kompetanse i faget hen skal undervise i, hvis en konkret vurdering av eleven og den individuelt tilrettelagte opplæringen, tilsier det.

Hvis det skal bli gjort unntak fra kompetansekravene, må det komme frem av vedtaket hvilken kompetanse den som skal gi den individuelt tilrettelagte opplæringa skal ha.

Avvik fra den sakkyndige vurderingen

Hvis kommunen eller fylkeskommunen velger å ikke følge anbefalingen i den sakkyndige vurderingen, må de begrunne hvorfor de mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten til individuelt tilrettelagt opplæring. Dette står i opplæringsloven § 11-7. Begrunnelsen skal sørge for at eleven eller foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for vedtaket.

Sakkyndig vurdering og vedtak ved overgang fra grunnskolen til videregående opplæring

For elever som har hatt individuelt tilrettelagt opplæring i grunnskolen, må PP-tjenesten utarbeide ny sakkyndig vurdering når de begynner i videregående opplæring. Den nye sakkyndige vurderingen skal vurdere hvilke behov eleven har knyttet til videregående opplæring og det utdanningsprogrammet eleven er tatt inn på. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for å innhente denne sakkyndige vurderingen og fatte vedtak.

Fylkeskommunen kan legge sakkyndige vurderinger fra grunnskolen til grunn for et tidsbegrenset vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring i videregående opplæring, mens de venter på ny sakkyndig vurdering. Fylkeskommunen må da fatte vedtak ut fra de opplysningene de har på det aktuelle tidspunktet.

Et tidsbegrenset vedtak gjelder bare til eleven er utredet av PP-tjenesten for videregående opplæring, og det er fattet et nytt vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Dette skal skje så raskt som mulig etter at eleven er tatt inn i videregående opplæring. Det er viktig at kommunen eller fylkeskommunen henviser til PP-tjenesten så fort de får vite om elevens behov.