Statsforvalterenes tilsyn med barnehage- og opplæringsområdet 2023

Statsforvalternes oppdrag for 2023

I Tildelingsbrevet går det frem at statsforvalterne skulle bruke virkemidlene tilsyn og veiledning målrettet for å bidra til regeletterlevelse hos barnehagemyndigheten, barnehageeier og skoleeier. Statsforvalterne skulle også i økt grad innrette tilsyn med de temaer og i det omfang som er nødvendig basert på den risikoen som er avdekket og de skulle følge opp avdekket risiko som ikke ble fulgt opp med tilsyn.

I tillegg ble statsforvalterne pålagt å bruke tilsynsopplegget for felles nasjonalt tilsyn, når de vurderte at det var risiko knyttet til skolemiljø og internkontroll. Denne oppsummeringen gir en sammenstilling av statsforvalternes tilsynsaktivitet. Funnene gir et bilde av regeletterlevelsen på barnehage- og opplæringsområdet. Etter vår vurdering kan oppsummeringen være nyttig for barnehagemyndigheten, barnehageeier, skoleeier og skoler som ønsker å forbedre egen regeletterlevelse på de temaene som det er ført tilsyn med.

Barnehagemyndigheten, barnehageeier og skoleeier har ansvaret for at regelverket følges

Kommunene skal ha internkontroll for å sikre at kravene i regelverket blir oppfylt. Dersom kommunene har god egenkontroll og selv avdekker og korrigerer ulovlig praksis, vil det påvirke behovet for tilsyn fra statsforvalterne. Statsforvalterens tilsynskalender viser planlagte og gjennomførte tilsyn med kommuner og fylkeskommuner årlig. Her kommer det frem at de planla 158 tilsyn på barnehage- og opplæringsområdet, se Statsforvalterne-tilsynskalender. De gjennomførte til sammen 179 tilsyn. Dette betyr at statsforvalterne i løpet av året avdekket risiko for brudd på regelverket som gjorde det nødvendig å gjennomføre flere tilsyn enn planlagt. Likevel er det flere statsforvaltere som opplyser at de avdekket mer risiko for brudd på regelverket, enn det de hadde ressurser og kapasitet til å føre tilsyn med.

De rettslige kravene i tilsynene blir formulert som kontrollspørsmål. Alle tilsynene består derfor av et visst antall kontrollspørsmål. Statsforvalterne svarer på kontrollspørsmålene gjennom undersøkelsene for å ta stilling til om kommunens praksis er i samsvar med regelverket. Kontrollspørsmålene skal besvares med ja/nei der nei betyr at det foreligger brudd på regelverket, se mer om kontrollspørsmål i Metodehåndboken punkt 6.2.

Statsforvalterne velger til enhver tid de tilsynsaktivitetene som er best egnet for å opprette eller gjenopprette etterlevelse av regelverket på en effektiv og rask måte. De må vurdere å endre fremgangsmåten underveis og kombinere ulike virkemidler og tilsynsaktiviteter for å ivareta formålet med tilsynet. Når de har nok informasjon om regelverksbrudd, kan de reagere raskt ved å varsle pålegg direkte. Når de har behov for mer informasjon, brukes tilsynshjemmelen i relevante lover og kommunelovens § 30-3 for å få saken opplyst så godt som mulig. Se mer om ulike fremgangsmåter for tilsyn i Metodehåndboken punkt 5.1.

Små, mellomstore og store kommuner

Totalt var 139 kommuner (syv fylkeskommuner) involvert i tilsynene. Noen kommuner fikk tilsyn både på barnehage- og opplæringsområdet og noen kommuner fikk tilsyn med flere temaer. 55 tilsyn ble gjennomført med tilsynsbesøk, 25 ble gjennomført med digitale intervjuer/møter og i 99 tilsyn fikk statsforvalterne nok informasjon til å vurdere og konkludere gjennom skriftlig innsendelse av dokumentasjon.

Statsforvalterne velger kommuner, temaer og tidspunkt for tilsyn basert på risikovurderinger. Utvalget av kommuner som tilsynsobjekter, er basert på en vurdering av hvor de forventer å finne brudd på regelverket. Det kan derfor være interessant å se på antall store, mellomstore og små kommuner som har hatt tilsyn og om det er forskjell i funnene basert på kommunestørrelse.

Tilsynene med de små kommunene besto i snitt av ni kontrollspørsmål, og det ble avdekket seks brudd per tilsyn. Tilsynene med de mellomstore kommunene besto i snitt av åtte kontrollspørsmål, og det ble avdekket fem brudd per tilsyn. Tilsynene med de store kommunene besto i snitt av ti kontrollspørsmål, og det ble avdekket seks brudd per tilsyn.

Dette betyr at det ikke var markante forskjeller i tilsynsfunnene basert på kommunestørrelse. Tilsynene med de store kommunene har vært noe mer omfangsrike enn tilsynene ved små og mellomstore kommuner uten at dette har hatt stor betydning for antall avdekkede brudd på regelverket.

Mindre omfangsrike tilsyn

Samlet på barnehage- og opplæringsområdet inneholdt tilsynene ni kontrollspørsmål i snitt. I 2022 inneholdt tilsynene til sammenlikning 13 kontrollspørsmål i snitt. Dette betyr at statsforvalterne har ført mindre omfangsrike tilsyn i 2023, noe som etter vår vurdering er positivt med tanke på å bruke tilsyn som virkemiddel på de områdene der behovet for tilsyn er størst.

Statsforvalterne avdekket brudd på regelverket i 57 prosent av kontrollspørsmålene som ble undersøkt. Ettersom størrelsen på tilsynene har endret seg, er det vanskelig å sammenlikne med 2022 hvor det ble avdekket brudd på regelverket i 48 prosent av det som ble undersøkt. Dette viser etter vår vurdering likevel at tilsynene i stor grad har vært rettet mot praksis i strid med regelverket og betyr at tilsynene har ført til endring av praksis som ikke var i samsvar med regelverket. Vi mener fremdeles at andelen brudd som blir avdekket er høy og alvorlig med tanke på at temaene som det føres tilsyn med er relevante for barnehage- og opplæringstilbudet til barn, unge og voksne.

Statsforvalternes valg av tema, innretning og tilsynsobjekt, er basert på en risikovurdering av hvor høy sannsynlighet det er for brudd på regelverket og der konsekvensene av bruddene er store for barn, unge og voksne. 

Flere statsforvaltere har opplyst at de har valgt tema særlig med tanke på særskilt sårbare grupper barn og unge.

.