Metodehåndbok for tilsyn

For å kunne gjennomføre et tilsyn, må vi klargjøre de rettslige kravene som regelverket stiller til kommunen. Dette er nødvendig for å lage kontrollspørsmål som er de rettslige kravene vi skal vurdere faktagrunnlaget mot.

Les mer om å tolke lovteksten for å finne de rettslige kravene.

Når vi har klargjort de rettslige kravene, lager vi et kontrollskjema. Skjemaet skal inneholde hjemmelen for kravet, pålegget, kontrollspørsmålene og undersøkelsesmetoden. Innledningsvis skal vi beskrive hvilke avgrensninger vi har gjort. Vi skal bruke kontrollskjemaet som grunnlag for vurderingene våre.

Kontrollskjemaet er vårt arbeidsverktøy i tilsynet, men vi kan gi det til kommunen hvis de etterspør det.

Vi formulerer de rettslige kravene i tilsynet som kontrollspørsmål. Vi skal svare på kontrollspørsmålene gjennom våre undersøkelser for å ta stilling til om kommunens praksis er i samsvar med regelverket. Kontrollspørsmålene skal være ja/nei-spørsmål, der nei betyr at det foreligger et brudd på regelverket. Hvert kontrollspørsmål representerer et eget krav i loven og skal vurderes for seg.

Kontrollspørsmålene skal sikre at de rettslige relevante problemstillingene i tilsynet er dekket, og at vi kontrollerer alle kommunene mot de samme kravene for å sikre likebehandling. Vi må likevel velge hvilke kontrollspørsmål som er relevante ut fra våre risikovurderinger.

Vi bruker kontrollspørsmålene som utgangspunkt for overskrifter i tilsynsrapporten. Vi bruker kontrollspørsmålene når vi utformer korreksjonspunkter, men tilpasser korreksjonspunktene til funnene.

Les mer om korreksjonspunkter

Hvis regelverket stiller krav til en innarbeidet fremgangsmåte, må kontrollspørsmålene være egnet til å besvare om fremgangsmåten oppfyller kravet, og om fremgangsmåten er innarbeidet og praksisen er i samsvar med regelverket.

Når vi har skjønnsmessige krav, må vi formulere kontrollspørsmålene ut fra de relevante vurderingskriteriene vi kom frem til da vi tolket det rettslige kravet.

Hvis kontrollspørsmålene inneholder flere krav, må vi vurdere om hvert enkelt krav er oppfylt.

Vi må beskrive mulige informasjonskilder som kan opplyse kommunens praksis. Vi skal beskrive hvor og hvordan vi kan finne frem til den informasjonen vi trenger for å svare på kontrollspørsmålet.

Vi må gjøre de undersøkelsene som er nødvendige i det enkelte tilsynet for å kunne svare på kontrollspørsmålene. De undersøkelsesmetodene og kildene som vi lister opp i kontrollskjemaet, begrenser ikke hvilke undersøkelser vi faktisk må gjøre. Eksempler på kilder er vedtak, egenvurderinger, spørreskjema og intervjuer. Informasjonskildene vi identifiserer når vi lager kontrollskjemaet, er viktige for å kunne ta stilling til om vi skal gjennomføre intervjuer eller andre stedlige undersøkelser.

Når vi svarer nei på et kontrollspørsmål, skal vi gi kommunen pålegg om å rette de forholdene som er i strid med regelverket. Vi utformer påleggstekst til alle de rettslige kravene i kontrollskjemaet. I mange tilfeller er pålegget dekkende for flere kontrollspørsmål.

I praksis vil pålegget ofte ligge nært opp til lovteksten, men det er ikke nødvendig å gjengi hele lovbestemmelsen. Pålegget skal vise til den konkrete lovbestemmelsen som er brutt, slik at det er tydelig for kommunen hvilket lovgrunnlag som ligger til grunn for pålegget.

Les mer om pålegg