Avdelingsregnskap for lærebedrifter

Veiledningsplikten for skoler godkjent etter privatskoleloven er delegert til statsforvalterne. Ta kontakt med Statsforvalteren der skolen er lokalisert dersom dere ønsker veiledning utover denne tolkningsuttalelsen.

Forhåndsgodkjent tilleggsvirksomhet

Lærebedrift er en forhåndsgodkjent tilleggsvirksomhet, jf. økonomiforskrift til privatskolelova § 7-1 første ledd bokstav i. En av forutsetningene for å kunne drive tilleggsvirksomhet er at det føres et eget avdelingsregnskap for tilleggsvirksomheten med tilhørende fordeling av felleskostnader. Kravet er absolutt og uavhengig av størrelsen på tilleggsvirksomheten. Det stilles i økonomiforskriften § 6-1 første ledd krav om at tilleggsvirksomhetene samlet sett må være selvfinansierte. Det skal også settes opp eget avdelingsregnskap for hver tilleggsvirksomhet og opplyses om fordeling av kostnader i notene, jf. økonomiforskriften §§ 8-1 andre ledd og 8-2 første ledd bokstav e.

Videre skal skolene følge Norsk standard kontoplan, med egne konti for skolepenger og statstilskudd, jf. økonomiforskriften § 8-1 første ledd. Inntekt fra tilleggsvirksomhet må derfor føres på en annen konti enn skolepenger og statstilskudd. Med «statstilskudd» mener vi i dette skrivet tilskudd private skoler får etter privatskoleloven § 6-1.

Inntekter og kostnader forbundet med opplæring/veiledning av lærlingen må føres på avdelingsregnskap for lærebedriften. Skolen som lærebedrift er selv ansvarlig for å ta stilling til hvilke kostnader som er forbundet med lærlingens arbeidsforhold ved skolen, og hvilke kostnader og inntekter som er forbundet med opplæring av lærlingen, og som derfor skal føres på avdeligsregnskapet for lærebedriften.

Lønnskostnader

Lønnskostnader som skal kompensere for lærlingens arbeidsinnsats føres på avdelingen der lærlingen er sysselsatt i lik linje med øvrige sammenlignbare ansatte.

Dersom lærlingen er sysselsatt i skoledriften, vil lønnskostnadene på denne måten bli dekket av skolens midler i form av statstilskudd eller skolepenger. For at dette skal være i tråd med regelverket, må lønnskostnadene til lærling ansatt i skoledriften være penger som kommer elevene til gode, jf. privatskoleloven § 6-3 første ledd. Videre skal ikke statstilskudd, skolepenger og inntekter fra skolevirksomhet benyttes til å finansiere tilleggsvirksomhet, jf. økonomiforskriften § 6-1 andre ledd.

Dette innebærer at midlene må brukes på opplæringsvirksomhet i tråd med skolens godkjenning, jf. økonomiforskriften § 6-1 første ledd. Utgifter til lønn til ansatte i skoledriften vil naturlig falle innenfor dette. Lønnen som utbetales til lærlingen skal kompensere for verdiskapning som lærlingen bidrar med gjennom sin arbeidsinnsats. Når kostnader forbundet med oppfølging av lærlingen (som er kostnader som kommer lærlingen til gode) er holdt utenfor og føres på eget avdelingsregnskap for lærebedrift, er det ikke i strid med privatskoleloven § 6-3 å dekke lønnskostnadene til en lærling som arbeider i skoledriften med statstilskudd eller skolepenger.

Det anses dermed ikke å være i strid med det overordnede kravet om at statlig tilskudd og skolepenger ikke skal finansiere tilleggsvirksomhet å føre lærlingens lønnskostnader på skolens avdelingsregnskap i slike tilfeller.

Utdanningsdirektoratet forutsetter at den enkelte skole, ut fra lokale forhold og innretning av en eventuell tilleggsvirksomhet, gjør selvstendige og fornuftige vurderinger knyttet til fordeling av felleskostnader. Det innebærer at skolen må gjøre en reell vurdering, og eventuell justering av hver enkelt utgiftspost som tilhører tilleggsvirksomheten.