Individuell vurdering Udir-2-2020

Underveisvurderingen i fag skal brukes til å

• fremme læring
• tilpasse opplæringen
• bidra til at eleven/lærlingen/lærekandidaten/praksisbrevkandidaten øker sin kompetanse i fag

Underveisvurderingen skal altså hjelpe dem videre i læreprosessen. Gjennom underveisvurderingen kan læreren/instruktøren dessuten få informasjon om hvor den enkelte befinner seg faglig ut fra kompetansemålene i læreplanen for fag, og om opplæringen bør tilpasses.

All vurdering som skjer før avslutningen av et fag er underveisvurdering og skal være en integrert del av opplæringen. «Integrert del av opplæringen» erstatter formuleringen «skal givast løpande og systematisk». Begge formuleringene sikter til at underveisvurdering skal være en integrert og kontinuerlig del av opplæringen i fag, og ikke skje bare gjennom testing eller situasjoner som er isolert fra daglig undervisning.¹ Begrepet «løpende og systematisk» kunne tolkes slik at lærerne og instruktørene hele tiden måtte vurdere elevene og lærlingene, og at all underveisvurdering måtte planlegges. Den nye formuleringen tydeliggjør at elevene og lærlingene skal få vurdering, eller vurderer eget arbeid, der det er naturlig i opplæringen, uten at det nødvendigvis er planlagt eller skjer med faste og avtalte mellomrom.

Underveisvurderingen skal brukes til å tilpasse opplæringen. Dette har sammenheng med opplæringsloven § 1-3 om at opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger. Overordnet del omtaler også tilpasset opplæring i underveisvurderingen flere steder. Der står det bl.a. at «Å gi rom for dybdelæring forutsetter at skolen tar hensyn til at elevene er forskjellige og lærer i ulikt tempo og med ulik progresjon. [...] God vurderingspraksis, der forventningene er tydelige og eleven deltar og blir hørt underveis i læringsarbeidet, er en nøkkel til å tilpasse undervisningen.»²-³

Det er ikke noe formkrav til underveisvurderingen. Den kan være både skriftlig og/eller muntlig.

Hva underveisvurdering er, er forklart i fire læringsfremmende prinsipp som er forankret i forskning. I underveisvurderingen skal elevene/lærlingene/lærekandidatene/praksisbrevkandidatene:

a. delta i vurderingen av eget arbeid og reflektere over egen læring og faglige utvikling

Refleksjon over egen læring og faglig utvikling er en viktig del av det å lære å lære, og sentralt i dybdelæring, og det er derfor viktig at de får delta i vurderingen av eget arbeid. Dette er en forutsetning for de tre andre prinsippene.

b. forstå hva de skal lære og hva som blir forventet av dem

Forskning viser at elevene/lærlingene/lærekandidatene/praksisbrevkandidatene vil ha en bedre forutsetning for å medvirke i egen læring når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

c. få vite hva de mestrer

Læreren/instruktøren må tilpasse innhold og mengde tilbakemelding til der den enkelte er i sin læringsprosess. At elevene/lærlingene/lærekandidatene/praksisbrevkandidatene skal få vite hva de mestrer underveis i opplæringen har nær sammenheng med at de skal få veiledning om hvordan de kan komme videre i læringen.

d. få veiledning om hvordan de kan arbeide videre for å øke kompetansen sin

Det er grunnleggende i forskningen om læringsfremmende vurdering at elevene/lærlingene/lærekandidatene/praksisbrevkandidatene lærer mer og blir mer motiverte når de får muligheten til å bruke tilbakemeldinger til å forbedre arbeidet eller prestasjonen sin. Tilbakemeldinger som peker framover, har størst effekt for læringen når de er en del av den daglige opplæringen og tilpasses den enkelte.
Opplistingen av de fire læringsfremmende prinsippene er ikke ment som en prioriteringsliste. Alle punktene er en del av underveisvurderingen, og alle er viktige.
Omtalen av underveisvurdering i læreplaner for fag i LK20 skal støtte og gi retning for vurderingsarbeidet i det enkelte fag.

I tredje ledd er det presisert at underveisvurderingen skal brukes til å vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette henger sammen med elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1, jf. § 5-4. Læreren må følge med på elevens faglige utbytte gjennom hele opplæringen, på alle årstrinn. Når utbyttet ikke er tilstrekkelig skal rektor få beskjed. For mer informasjon se vår Veilederen spesialundervisning.
I tredje ledd er det også presisert at lærekandidater og elever som har individuell opplæringsplan (IOP) skal ha underveisvurdering opp mot målene i den planen de har. 

Endret i 2020: Underveisvurdering og egenvurdering, som tidligere var regulert i § 3-11 og § 3-12, er slått sammen til en bestemmelse om underveisvurdering i ny § 3-10.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

Legg merke til at:

• det står at all vurdering som skjer før avslutningen av opplæringen er underveisvurdering
• «løpende og systematisk» er erstattet med «en integrert del av opplæringen».

§ 3-10 på Lovdata.no

 1) https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/erfaringer-fra-nasjonal-satsing-pa-vurdering-for-laring-2010-2018/1.innledning/#1.2-hva-betyr-vurdering-for-laring-i-satsingen
2) https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/
3) NOU-2016-14 «Mer å hente»

Underveisvurdering i orden og atferd skal gis jevnlig og brukes til å fremme sosial læring ved at elevene:

• a. reflekterer over egen orden og egen atferd og hvordan de kan utvikle seg
• b. får vite hvordan deres orden og atferd er vurdert opp mot ordensreglementet
• c. får veiledning om hvordan de eventuelt kan forbedre sin orden og sin atferd

Sosial læring er et sentralt begrep i overordnet del. Der står det blant annet at «Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. Dialog står sentralt i sosial læring, og skolen skal formidle verdien og betydningen av en lyttende dialog for å takle motstand.»⁴

Endret i 2020: Underveisvurdering i orden og atferd, som tidligere var regulert i § 3-11, er flyttet til ny § 3-11.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

§ 3-11 på Lovdata.no

 4) Overordnet del, punkt 2.1 - https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Halvårsvurderingen i fag er en del av underveisvurderingen. Vurderingen skal sikre eleven/ lærlingen/lærekandidaten/praksisbrevkandidaten informasjon om hva de mestrer etter kompetansemålene i læreplanen og gi veiledning om hvordan de kan øke kompetansen. Dette innebærer at det ikke er anledning til å kun gi en karakter. Det er mulig å gi halvårsvurderingen sammen med elevsamtalen, jf. § 3-7 første ledd, men da må samtalen tilpasses tidspunktet for halvårsvurderingen.

Halvårsvurdering uten karakter kan gis både muntlig og/eller skriftlig.

Elevene skal fra 8. årstrinn i tillegg ha halvårsvurdering med karakter. Dette følger av andre ledd. Vurderingen med og uten karakter må henge tett sammen, og bli gitt rundt samme tid. Halvårsvurdering uten karakter bør ikke gis etter halvårsvurdering med karakter.

Halvårsvurdering med karakter skal være skriftlig og gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd ut fra det som er forventa på tidspunktet for vurderingen. Vurderingen skal bli gitt midt i opplæringsperioden, og ved slutten av opplæringsåret for fag som ikke blir avsluttet. Det står «opplæringsperioden», og ikke skoleåret. Det innebærer at fag f.eks. kan organiseres over kortere tid, men at eleven uansett skal ha en halvårsvurdering ved midten av denne perioden. Dette gjelder både for 8. til 10. årstrinn og i videregående opplæring.

I fag med flere standpunktkarakterer gir læreplanene informasjon om tallet på karakterer i halvårsvurderingen.

På barnetrinnet står man friere med tanke på tidspunktet for halvårsvurderingen, men læreren må ha nok informasjon til å kunne gjøre vurderingen.

Faglærer gjennomfører halvårsvurderingen for elever. Instruktøren skal gjennomføre halvårsvurderingen for lærlingar, lærekandidatar og praksisbrevkandidatar. Rektor kan be om ny faglig vurdering i lys av arbeidsgiveransvaret.

Endret i 2020: Halvårsvurdering for elever, lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater i bedrift, som tidligere var regulert i § 3-13 og § 3-14, er slått sammen til en felles bestemmelse om halvårsvurdering i ny § 3-12.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

Legg merke til at faglærer gjennomfører halvårsvurdering for elever og at instruktøren skal gjennomføre halvårsvurderingen for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater. Presiseringen av rektors ansvar er tatt ut, men rektor har fortsatt mulighet til å be om en ny faglig vurdering i lys av arbeidsgiveransvaret.

§ 3-12 på lovdata.no

Halvårsvurdering i orden og i atferd er en del av underveisvurderingen. Den skal vise hvordan elevene sin orden og atferd er vurdert opp mot ordensreglementet og gi veiledning om hvordan elevene eventuelt kan forbedre seg. Elevene skal få halvårsvurdering uten karakter i orden og atferd gjennom hele opplæringsløpet.

Fra og med 8. årstrinn skal elever i tillegg ha halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurdering med karakter skal være skriftlig. Vurderingen skal gis midt i opplæringsperioden, og ved slutten av opplæringsåret dersom eleven ikke avslutter opplæringen i skole.

Kontaktlærer skal gi halvårsvurdering i orden og atferd i samarbeid med de andre lærerne til eleven.

Endret i 2020: Halvårsvurdering i orden og i atferd, som tidligere var regulert i § 3-15, er flyttet til ny § 3-12.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

§ 3-13 på lovdata.no