Veileder for tilrettelegging for barn og elever med stort læringspotensial

Hva er tilpasset opplæring?

Skolen skal tilpasse opplæringen til elevene, lærlingene og praksisbrevkandidatene (i veilederen bruker vi begrepet eleven som en samlebetegnelse). Å tilpasse opplæringen innebærer at opplæringen skal tilpasses elevens evner og forutsetninger. Dette står i oppll. § 11-1.

Skolen skal tilpasse opplæringen for alle elever, også for elever med stort læringspotensial.

Prinsippet om tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp og det er grunnleggende for all opplæring. Andre prinsipper som må ses i sammenheng med dette er inkludering og likeverdsprinsippet.

Tilpasset opplæring er ingen individuell rett for den enkelte elev. Skolen skal derfor ikke fatte vedtak om tilpasset opplæring.

Elever har rett til individuell tilrettelagt opplæring dersom de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av den. Dette følger av opplæringsloven § 11-6. Retten til individuelt tilrettelagt opplæring omfatter imidlertid ikke elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, og omfatter derfor ikke de elevene som denne veilederen omhandler.6 For disse elevene må opplæringen tilpasses etter oppllæringsloven § 11-1.

Hvordan skolen kan tilpasse opplæringen

Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for at elevene skal oppleve økt læringsutbytte. Tilpasset opplæring er de tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Tiltakene kan være knyttet til

• organiseringen av opplæringen
• pedagogiske metoder
• arbeid med læringsmiljø
• oppfølging av lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

På Utdanningsdirektoratets nettsider er det samlet informasjon om tilpasset opplæring.

Tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial

I NOU 2016: 14 "Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial", løfter Jøsendalutvalget frem prinsipper som er viktige for alle elevers læring, og noen pedagogiske tiltak som er spesielt viktige for elever med stort læringspotensial. Jøsendalutvalget viser til at identifisering, anerkjennelse, pedagogisk og organisatorisk differensiering til sammen kan gi elever med stort læringspotensial bedre mulighet til å føle seg inkludert kulturelt, sosialt, faglig og organisatorisk.7

Informasjon om tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial.

NOU 2016: 14 Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial.

Pedagogisk differensiering handler om at læreren tilpasser innholdet, arbeidsprosessen eller produktet til elevenes potensial, motivasjon og kunnskapsnivå og til elevenes ulike måter å lære på. En slik tilpasning skal bidra til å støtte elevenes motivasjon og faglige utvikling.

Jøsendalutvalget gir eksempler på at differensiering kan være:

• Innhold (kartlegge elevens ståsted, komprimere læringsstoffet, justere kompleksiteten, gi tid til å reflektere og konstruere mening)
• Prosess (underveisvurdering, veiledning, læringsstrategier, ulike metoder i introduksjon av informasjon, åpne oppgaver for å oppmuntre til problemløsingsmetoder, fleksibilitet i organisering av grupper og kompleksitet på oppgaver, selvregulert læring, medvirkning)
• Produkt (bruk av ulike medier og metoder i fremstilling av produkter, vise kompleks og dyptgående mestring av et emne, egenvurdering av innsats som del av metakognitiv prosess)
• Læringsmiljø (skape et trygt, risikofritt læringsmiljø, dialog og diskusjon mellom elever, balanse i dialogen mellom lærer og elev, lytte med respekt, være åpen for nye ideer og hjelpemidler, modellere aksept av hver enkelt elevs unike og ulike evner og forutsetninger)

Jøsendalutvalget trekker også frem berikelse av læreplaner (utdype og utvide lærestoffet) og pedagogisk bruk av IKT som eksempler på pedagogisk differensiering som har som mål å gi elever med stort læringspotensial en bedre tilpasset opplæring.8

Organisatorisk differensiering

Organisatorisk differensiering handler blant annet om hvordan elevene grupperes. Vi har regler om organisering av elevene i oppllæringsloven § 14-2 og inndeling av elevene i grupper må skje innenfor rammen av denne bestemmelsen.

Oppll. § 14-2 sier at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at hver elev tilhører en klasse og har så mye opplæringstid i klassen at eleven kan utvikle sosialt samhold. For deler av opplæringen kan elevene deles inn i andre grupper etter behov. Elevene kan deles inn i grupper etter faglig nivå i særskilte og avgrensede deler av opplæringen, hvis det er nødvendig for at en eller flere elever skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Vurderinga av hva som er et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må sees i sammenheng med målene for opplæringen og hva som er et realistisk utbytte for hver enkelt elev. I tilfeller der alle elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av å få opplæringen i grupper samansatt på tvers av faglig nivå, vil det ikke være lov å dele inn etter faglig nivå. Skolen kan ikke dele elevene inn i grupper etter faglig nivå for å øke utbyttet for enkelte elever dersom det går ut over muligheten de andre elevene har til å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Det skal være høy terskel for å dele inn etter fagleg nivå.9

Det følger av opplæringsloven § 14-2 at elevene bare kan deles inn i grupper etter faglig nivå i særskilte og avgrensede deler av opplæringen.

Hvor stor del av tiden elevene kan være i nivådelte grupper, må skolen vurdere.10 Skolen må ta hensyn til mulighetene elevene har for tilfredsstillende utbytte, at hovedregelen skal være mangfoldig fellesskap, og at elevene skal være så mye av tiden i klassen at de kan få sosial tilhørighet. Skolen må derfor jevnlig vurdere om skolen deler inn elevene i grupper etter faglig nivå på ei tjenlig måte og vurdere hva som er virkningen av nivådelingen. Skolen skal ikke fortsette med å bruke tiltak som innebærer nivådeling hvis tiltaket ikke har positive effekter, eller dersom det går utover enkeltelever.

Det sosiale samspillet og den sosiale sammensetningen av elever i en gruppe er den avgjørende faktoren for at elever med stort læringspotensial skal kunne prestere godt. Dette kan være viktigere enn sammensetningen av grupper etter nivå.11

Forsering er også en form for organisatorisk differensiering. Se mer om dette under punkt 3.5 og 3.7.