Veileder for tilrettelegging for barn og elever med stort læringspotensial

Fritak fra opplæringsplikten

Utgangspunktet er at retten og plikten til opplæring varer til eleven har fullført det tiende skoleåret. Dette følger av oppllæringsloven § 2-1og § 2-2. Opplæringsloven § 2-2 åpner likevel opp for at kommunen kan frita en elev i grunnskolen helt eller delvis fra opplæringsplikten. Det er hensynet til eleven selv som kan begrunne en beslutning om fritak. Fritak fra opplæringsplikten kan for eksempel være at fritak fra et eller flere av skoleårene. Dette viser til at elever kan hoppe over trinn, det vil si at eleven kan gjennomføre grunnskolen på kortere tid enn ti år.14

For å få fritak fra opplæringsplikten må det foreligge en sakkyndig vurdering som anbefaler det og foreldrene må samtykke.

Selv om en elev «hopper over»/fritas fra et årstrinnhar eleven likevel rett til å fullføre grunnskolen på et senere tidspunkt. Dersom eleven får innvilget fritak fra opplæringsplikten, skal eleven ikke ha standpunktkarakter i faget/fagene eleven er fritatt fra. Forskriften § 9-16 har bestemmelser om når en standpunktkarakter må være fastsatt i forhold til sentralt gitt og lokalt gitt eksamen i grunnskolen. Når eleven ikke har standpunktkarakter i eksamensfaget skal eleven heller ikke trekkes til eksamen i faget.

Elever som er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-2 kan tas inn til videregående opplæring, jf. opplæringsforskriften § 4-1). Elever har ikke rett til fritak fra opplæringsplikten, men kommunen kan velge å innvilge en søknad om det. Når kommunen tar stilling til en søknad om fritak fra opplæringsplikten må kommunen fatte et enkeltvedtak.