Veileder for tilrettelegging for barn og elever med stort læringspotensial

Elever som går på ungdomstrinnet kan få mulighet til å ta fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet (forsering). Dette følger av opplæringsforskriften § 1-12. For privatskoler er tilsvarende regulert i Privatskoleforskriften § 1-10.

Tilbudet om å ta fag fra videregående opplæring mens de går på ungdomstrinnet er ikke en rettighet for eleven, men skoleeier kan velge å tilby dette. Når skoleeier innvilger en søknad om forsering må de fatte et vedtak.

Vilkår for å forsere i fag

Bestemmelsene om forsering av fag åpner i utgangspunktet for en generell adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta alle fellesfag og programfag i videregående opplæring, men programfagene i den videregående opplæringen må bygge på fagene i grunnskolen.

Tilbud om fag fra videregående opplæring forutsetter at fylkeskommunen eller en videregående skole ønsker å samarbeide om en slik ordning. Grunnskolen kan ikke binde den videregående skolen ved å fatte vedtak om rett til forsering.

For at en elev på ungdomstrinnet kan forsere i ett eller flere fag, må eleven ha «tilstrekkelig kompetanse» til å delta i opplæringen på videregående nivå. Det er skolen i samarbeid med eleven og foreldrene som skal vurdere om eleven har slik kompetanse. Denne vurderingen er todelt; skolen må vurdere om eleven har den kompetansen som skal til for å avslutte grunnskolefaget på et tidligere tidspunkt og om eleven har tilstrekkelig kompetanse i faget til å følge faget i videregående opplæring.

Kommunen må fatte vedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta et eller flere fag i videregående opplæring.. Før kommunen fatter vedtak, må de hente innsamtykke fra eleven eller foreldrene til eleven.

Vurdering

Elevene skal på vanlig måte ha underveisvurdering og sluttvurdering i faget/fagene som avsluttes på ungdomstrinnet og i faget/fagene fra videregående opplæring, i samsvar med bestemmelsene i læreplanen og kapittel 9 i forskriften. Dersom en elev ønsker å avslutte grunnskolefaget på 9. årstrinn, betyr det at skolen må sørge for at eleven får opplæring og underveisvurdering ut ifra kompetansemålene på 10. årstrinn på 9. årstrinn. Eleven skal ha standpunktkarakter både i det faget eleven tar på ungdomstrinnet, og i det faget eleven følger opplæringen i på videregående nivå.

Det er et absolutt krav at det er den videregående skolen som er ansvarlig for å sette karakter i faget fra videregående opplæring. Det er videre den videregående skolen som har det faglige ansvaret for opplæringen, selv om den praktiske løsningen for hvordan vurderingen skjer er opp til skolene.

Sammenheng mellom sluttvurdering og elevstatus

Det følger av opplæringsforskriften § 9-52 at når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven frem til kompetansebevis og vitnemål. Eleven kan ikke få elevstatus i faget på nytt. Det er gjort et unntak for dette for elever som forserer fag. En elev som har fått sluttvurdering i et fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet, jf. opplæringsforskriften § 1-12, kan velge om faget skal godkjennes etter opplæringsforskriften § 5-11, eller velge å ta faget på nytt når eleven begynner i videregående opplæring.

Eksamen for elever som forserer fag

For elever på ungdomstrinnet som forserer fag i videregående opplæring, mens de er går på ungdomstrinnet, bør hovedregelen være at de skal ha elevstatus i faget i videregående opplæring. Det innebærer at eleven er med i trekket til eksamen både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

Eleven skal ha underveisvurdering og sluttvurdering i faget, både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Dette står i opplæringsforskriften kapittel 9. Elever på ungdomstrinnet som avslutter et fag tidligere enn det som følger av fag- og timefordelingen og læreplanen, skal være med i trekket til eksamen i faget det opplæringsåret faget blir avsluttet. Om eleven blir trukket ut til eksamen, kommer denne eksamenen i tillegg til de eksamener som departementet har fastsatt at eleven skal ha på 10. årstrinn.13

For de elevene fra grunnskolen som får flere eksamener enn det som er kravet til et ordinært løp, skal dette markeres med en fagmerknad på vitnemålet fra grunnskolen. Det vil gjelde for alle eksamener som er tatt utover de som er obligatoriske; en skriftlig eksamen og en muntlig eksamen.

Les mer om føring av vitnemål og kompetansebevis

Godkjenning og dokumentasjon

Elever som starter i videregående opplæring, og som har tatt fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet, vil få disse fagene godkjent. Det følger av opplæringsforskriften § 9-52.

Elevene skal ha ordinært vitnemål for fullført grunnskole. I tillegg har de rett til kompetansebevis fra videregående opplæring. Karakteren eller karakterene fra videregående opplæring føres på et kompetansebevis med en fagmerknad gitt av Utdanningsdirektoratet. Fravær skal føres på kompetansebeviset av den videregående skolen. Karakterer i orden og atferd føres på vitnemålet fra grunnskolen. Elevene beholder retten til førstegangsvitnemål etter endt videregående opplæring, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.

For de elevene som velger å bruke timene til valgfag til å ta fag fra videregående opplæring, skal dette markeres med en vitnemålsmerknad på vitnemålet for grunnskolen.