Høy kvalitet og nye trender i barnehageforskningen

Hovedfunn:

• Økning i antall studier og økende andel forskning av høy kvalitet.
• Det publiseres mer forskning på engelsk.
• Mer variasjon i forskningsmetoder.
• Også de yngste barna blir brukt som informanter.

Økning i antall studier og høyere kvalitet

I 2020 har både antall publikasjoner og antall studier vurdert til høy kvalitet økt i skandinavisk barnehageforskning. Helt konkret viser kartleggingen at det var 15 flere studier enn i 2019 og andel studier vurdert til høy kvalitet har økt med 4 prosentpoeng. Dette er en fortsettelse på trenden vi har sett tidligere og tyder på en økende forskningsaktivitet og flere aktive forskere på feltet. Samtidig er det fortsatt om lag en fjerdedel av studiene som ikke oppfyller grunnleggende krav til god forskningsrapportering.

Sverige er landet som bidrar med flest studier i barnehageforskning, mens Norge står for den største økningen. Norge står nå for 37 % av studiene, noe som vitner om en styrking av det norske barnehageforskningsmiljøet. 

Det publiseres mer forskning på engelsk

I 2020 var 68 % av de skandinaviske studiene om barnehage publisert på engelsk. Dette kan vitne om en økende internasjonalisering av forskningen, en utvikling man ser innenfor de fleste forskningsfelt. Publisering på de skandinaviske språkene er ganske jevnt fordelt: 10 % av publikasjonene var skrevet på dansk, 11 % på svensk, og 11 % på norsk. Sammenlignet med studier publisert på de skandinaviske språkene, blir studier publisert på engelsk langt oftere vurdert til å ha høy kvalitet.

Mer variasjon i forskningsmetoder

Kvalitativ metode er fortsatt den mest brukte forskningsmetoden, men har hatt en liten nedgang siden forrige kartlegging og utgjør nå 67 % av studiene for 2020. Kvantitativ metode var brukt i 16 % av studiene i 2020. Observasjon er fortsatt den mest brukte datainnsamlingsmetoden, etterfulgt av video, en-til-en intervju og feltnotater. 

Også de yngste barna blir brukt som informanter

Tidligere har svært få studier benyttet de aller yngste barna (0–1 år) som informanter. I i 2020 har dette økt betydelig. En forklaring kan være en voksende interesse for denne aldersgruppen, og et ønske om en forbedring av deres barnehagehverdag. Til tross for denne endringen, er det fremdeles de eldste barnehagebarna (3–6 år) som i størst grad deltar i studier der barn inngår som en del av datagrunnlaget. Alt i alt er barn (alle aldersgrupper) informanter i 47 % av studiene fra 2020.