Opplæringstilbudet til barn og unge fra Ukraina – dybdeintervjuer

Skoleeier og barnehagemyndighet gir inntrykk av å ha god oversikt over barn og unge fra Ukraina i barnehage- og grunnskolealder i kommunen. Kommunene er opptatt av en tett samordning av tjenestene som jobber med flyktningene, og alle har gjort organisatoriske grep for å bidra til dette.

Organiseringen av barnehage- og opplæringstilbudene varierer en del. I den ene kommunen hvor vi gjennomførte intervjuer har alle de ukrainske barna fått tilbud i samme barnehage, mens i de to andre kommunene tilstreber man å gi de ukrainske barna et tilbud i nærbarnehagen. I skolen varierer tilbudene også mellom ordinært tilbud i nærskolen, innføringstilbud eller en kombinasjon av disse. Uansett hvilken modell kommunen benytter seg av opplever de nå utfordringer med kapasitet, og ser seg nødt til å gjøre endringer og utvide tilbudet. De som hadde tilbud i nærskole må i tillegg opprette innføringstilbud, og de som hadde innføringstilbud må også opprette tilbud i nærskolen.

Kommunene forteller også om variasjon mellom skolene i hvor mye erfaring de har med å gi opplæring til minoritetsspråklige elever, og hvor trygge de føler seg i dette. Noen skoler og lærere har jobbet med dette fagfeltet i mange år og har derfor god kompetanse, mens for andre er det helt nytt. Gjennom intervjuene har det kommet frem at både kommune, barnehager og skoler har opplevd det som positivt å ta imot ukrainske barn og unge. Mange har hatt et ønske om å bidra til et godt opplæringstilbud for alle nyankomne. Det kommer også frem gjennom intervjuene at ressursene har blitt strukket langt for å få på plass et godt tilbud. Det er forventet at flere ukrainske familier vil komme til Norge i tiden som kommer. Både kommuner, barnehager og skoler trekker frem flere forhold som utfordrende for å få til et godt opplæringstilbud fremover.

Alle de tre kommunene har erfaring med å ta imot flyktningbarn, og føler at de har en god del kompetanse på dette. Hvert land og hver årsak til å flykte er likevel unik, og det er behov for kunnskap og kompetanse på behovene til akkurat disse barna. Både språkkompetanse og kompetanse på psykisk helse trekkes frem. Noen barnehager er også opptatt av at de ønsker seg mer kunnskap om hvordan de kan skape et godt foreldresamarbeid med foreldre fra andre kulturer.

Bemanning trekkes frem som en av de største utfordringene for å kunne gi de ukrainske barna et godt tilbud. De barnehagene som har tatt imot flere barn har fått tilført flere ansatte til barnehagen, men ikke mer enn at bemanningen oppfyller normkravene. Barnehagene opplever i utgangspunktet at bemanningen er lav, og når det kommer en gruppe barn som trenger ekstra oppfølging, så opplever de at bemanningssituasjonen ikke strekker til, og at det går utover alle barna.

For kommunene innebærer uforutsigbarheten en stor utfordring ved at man ikke vet hvor lenge de vil ha behov for disse ressursene. En av kommunene trekker frem at de har vært gjennom en nedbemanning de siste årene på grunn av den demografiske utviklingen og lavere elevtall. Dette gjør det desto mer utfordrende å oppskalere igjen, da de er redd for at det vil måtte innebære en senere nedbemanning.

Kommunene vi snakket med ytret også bekymring for ungdom i målgruppen for videregående opplæring. Kommunene er bekymret for at det kan ta lang tid før ungdom får et tilbud i videregående opplæring, og er kritisk til praksis der ungdommene ikke får plass fortløpende dersom de kommer i løpet av skoleåret.