PISA 2003 – Rett spor eller ville veier?

Her er hovedfunnene fra PISA 2003:

Matematikk:

• Norske elever presterer omtrent som gjennomsnittet i OECD-landene, men betydelig svakere enn elever i de andre nordiske landene.
• Norske elever har en liten tilbakegang fra PISA 2000

Naturfag:

• Norske elever skårer betydelig lavere i naturfag enn OECD-gjennomsnittet
• Norge er blant de landene som har størst tilbakegang fra PISA 2000

Lesing:

• Norske elever skårer litt over OECD-gjennomsnittet
• Norske elever har en liten tilbakegang fra PISA 2000

Problemløsning:

• Nytt testområde i PISA 2003. Tester evnen til å løse tverrfaglige problemstillinger.
• Norske elever skårer under gjennomsnittet i OECD, og også klart lavere enn alle de andre nordiske landene

Norske 15-åringer er omtrent like flinke i matematikk og lesing som sine jevnaldrende i OECD-landene. I naturfag skårer de derimot betydelig lavere enn OECD-gjennomsnittet. Norge er blant de landene som har størst tilbakegang i naturfag fra PISA 2000.

Det er små kjønnsforskjeller mellom de norske elevene både i naturfag og i matematikk. I lesing har de norske kjønnsforskjellene blitt enda mer markerte i jentenes favør. Dette skyldes hovedsakelig at norske gutter presterer svakere enn i PISA 2000.

Samlet sett fremstår Norge som svakest i Norden. Med unntak av Finland fremstår de nordiske landene internasjonalt sett som en gruppe med en markant faglig tilbakegang. Finske elever, som i 2000 utmerket seg med gode resultater, har derimot forbedret sine prestasjoner ytterligere siden 2000.

PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal komparativ undersøkelse av skolesystemene i ulike land som gjennomføres av OECD. I undersøkelsen undersøkes 15-åringers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing. PISA ble gjennomført første gang i 2000, og gjentas hvert tredje år. Mer enn 250 000 elever fra 41 land deltok i 2003, deriblant mer enn 4000 norske 15-åringer fra 176 skoler. PISA 2003 fokuserte særlig på matematikk.