PISA 2012: Norske elevers kompetanse i problemløsing

Resultatene fra PISA (Programme for International Student Assessment) 2012 ble publisert i desember 2013. Studien viste at norske elever ligger litt under snittet i OECD i matematikk og naturfag, og litt over snittet i lesing. I tillegg til å måle 15-åringers ferdigheter i naturfag, matematikk og lesing, inneholdt PISA 2012 også oppgaver som handler om praktisk problemløsning. Dette er oppgaver som beskriver en problemstilling uten en opplagt løsning. Problemet krever at elevene forstår situasjonen, kommer opp med løsninger og vurderer løsningene underveis.

Sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter og problemløsning

Det er sterk sammenheng mellom prestasjoner i matematikk, lesing og naturfag og prestasjoner i problemløsning i PISA 2012. Det betyr at elever som skårer høyt på matematikk, lesing og naturfag i PISA, også er gode til å løse problemer. Dette gjelder både for elever i OECD-landene og for norske elever.

Norske elever på gjennomsnittet

I likhet med resultatene for lesing, naturfag og matematikk, skårer de norske elevene også rundt OECD-gjennomsnittet når det gjelder problemløsning. Elevene i Japan og Sør-Korea presterer klart best av OECD-landene i problemløsing. Videre følger Canada, Australia og Finland. Sør-Korea og Japan var blant de best presterende landene også i matematikk, lesing og naturfag i PISA 2012. Det samme gjelder Finland, Canada og Estland.

Liten forskjell mellom jenter og gutter

I de fleste landene skårer guttene bedre enn jentene på problemløsningsoppgaver. Dette gjelder ikke for Norge, hvor den lille kjønnsforskjellen som går i jentenes favør, ikke er signifikant.

Sosioøkonomisk bakgrunn har mindre betydning

Elever med svak sosioøkonomisk bakgrunn har større sjanse for å prestere godt på problemløsningsoppgavene enn de har på matematikk, lesing og naturfag i PISA 2012. OECD antar at dette kan henge sammen med at problemløsning også tester ferdigheter som ungdommene i stor grad bruker utenfor skolen.