På vei fra læreplan til klasserom

Kommunene er mer aktive i planleggingen enn fylkeskommunene

Tre av fire kommuner i utvalget har utviklet lokale læreplaner til sine grunnskoler, mens ingen fylkeskommuner i utvalget har gjort det samme for videregående skoler. Forskerne finner at bidragene fra kommunene gitt betydelig støtte til læringsarbeidet i grunnskolene. Der det ikke er utviklet kommunale planer, har skolene selv laget lokale læreplaner.

Varierende innhold i lokale læreplaner

Kompetansemålene står sentralt i de lokale læreplanene, mens forekomst av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier er mer tilfeldig. Lærebøker synes å ha stor betydning for lærernes planlegging. Plandokumentene i videregående opplæring innholder ikke noe om læringsstrategier eller grunnleggende ferdigheter, med unntak av tilfeller der ferdighetene er integrert i kompetansemålene.

Lite fokus på grunnleggende ferdigheter

Forskerne finner få tegn på planlegging for en systematisk progresjon i elevenes tilegnelse av grunnleggende ferdigheter.

I grunnskolen finner forskerne eksempler på at enkelte skoleeiere har utviklet planer som skal støtte lærerne i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene. Det er særlig de digitale ferdighetene som er vektlagt av skoleeiere.

Ulik planprosess på videregående og grunnskole

Når det gjelder planprosessen på den enkelte skole, er det klare forskjeller mellom grunnskolen og videregående skole. Planlegging i grunnskolen skjer hovedsakelig i lærerteam, mens planleggingen i videregående skole er mer individuell. Lærerne i grunnskolen opplever at planlegging i team letter arbeidsbyrden, men samtidig opplever noen at de underviser etter planer eller konkrete opplegg som de bare i begrenset grad kjenner grunnlaget for.

Positive til målfokuserte læreplaner

De fleste lærerne er positive til målfokuset i LK06, både når det gjelder kompetansemål og grunnleggende ferdigheter. Mange lærere opplever kompetansemålene som vage, omfattende og vanskelige å håndtere, mens andre synes de er konkrete og gir god retning og systematikk å arbeide etter.
Grunnlaget for rapporten er i hovedsak dokumentstudier og datainnsamling fra intervjuer med lærere fra grunnskolen (48 lærere) og videregående skole (23 lærere). Informantene er fordelt på 4 kommuner og 3 fylkeskommuner.