Mange skoleledere etterspør ikke kunnskapsdeling fra videreutdanning

Hovedfunn

• motiverte deltakere, men betydelig variasjon i kunnskapsdeling
• videreutdanningen oppleves som relevant
• egen innsats viktig for læringsutbyttet
• nettbaserte samlinger kan ikke erstatte fysiske samlinger

Motiverte deltakere, men betydelig variasjon i kunnskapsdeling

Lærerne oppgir at den viktigste grunnen til å ta videreutdanning er utvikling av egen kompetanse og kunnskap. For en av tre er det å bidra til utvikling av skolen de jobber på en svært viktig grunn til å studere. Nesten en av tre svarer at ny kompetanseforskrift er en svært viktig grunn til å studere.

Det framstår som ganske tydelig at skoleledelsen ønsker at lærerne skal ta videreutdanning. To av tre lærere er enige i utsagnet om dette. Andelen som svarer slik står i kontrast til andelen som opplever at skoleledelsen etterspør det de har lært på videreutdanningen, hvor 15 prosent er enige, mens 48 prosent er uenige. Generelt peker svarene på spørsmålene om kunnskapsdeling på betydelig variasjoner mellom skolene.

Videreutdanningen oppleves som relevant

Videreutdanningene ser i stor grad ut til å svare på lærernes behov. Mange opplever dem som relevante. Over halvparten svarer at studiene har kombinert teori og praksis på en god måte og at de har vært praksisnære. Det er variasjon i lærernes opplevelse av dette etter faggruppe og studiested.

De fleste lærerne opplever kvaliteten på videreutdanningen som svært god eller god. Deltakerne forteller at videreutdanningen bidrar til økt motivasjon og engasjement, faglig utbytte og endringer i undervisningen.

Egen innsats viktig for læringsutbyttet

Lærerne peker på individuelle og tradisjonelle metoder som viktigst for utbyttet. De tre elementene i videreutdanningen som flest mener er viktig for læringsutbyttet er: egeninnsats, motivasjon og arbeid mellom samlinger. Mange oppgir at de har jobbet aktivt med studiet mellom samlingene, men dette varierer mellom faggrupper og studiesteder. Forskjellene kan både komme av ulike forventninger til arbeid mellom samlinger, og at det kan være lettere å jobbe med noen fag mellom samlinger enn andre.

Nettbaserte samlinger kan ikke erstatte fysiske samlinger

Korona har påvirket videreutdanningene ved at det har blitt færre fysiske samlinger og mer nettstudier enn planlagt. De fleste opplever likevel ikke at læringsutbyttet av studiene har blitt redusert som følge av koronasituasjonen.

Lærerne utrykker at de har positive erfaringer med den nettbaserte undervisningen, men de fleste foretrekker fysisk undervisning. Hele 60 prosent har blitt mer positive til nettbasert undervisning under korona. Samtidig er nær halvparten uenige i at nettbaserte samlinger og forelesninger kan erstatte fysiske.