Lærlingundersøkelsen 2015

Lærlingenes framtidsplaner og framtidsutsikter blir påvirket av konjunkturendringer i arbeidsmarkedet, og lærlinger i utsatte regioner og næringer er mer negative til framtiden enn andre grupper av lærlinger. Det viser en analyse av Lærlingundersøkelsen 2015.

Hovedfunnene i undersøkelsen

I rapporten har forskerne fra NTNU Samfunnsforskning sett spesielt på yrkesfaglærernes kompetanse, og utstyrssituasjonen og tilbudsstruktur i fag- og yrkesopplæringen.

Lærerne ønsker å styrke både faglig og relasjonell kompetanse

Lærerne ønsker mer kunnskap om andre fagretninger enn dem de underviser i, mer praktisk erfaring og kunnskap om hva som forventes i arbeidslivet og de ønsker også å styrke sin vurderingskompetanse.

I tillegg savner lærerne mer relasjonskompetanse og veilederkunnskap for å kunne håndtere utfordringer som relaterer seg til elevenes psykiske helse.

Lærlingene mer fornøyde med bedrift enn skole

Lærlingene er svært tilfredse med opplæringen på arbeidsplassen, mens de er mindre fornøyde med undervisningen i skole som forbereder dem til opplæringen i bedrift.

Alt i alt er lærlingene positive til utstyrssituasjonen i skole og i lærebedrift, men også her er de mer fornøyde med utstyrssituasjonen i bedrift enn i skole. Lærekandidatene er noe mer negative til utstyrssituasjonen i bedrift enn det lærlingene er.

Tilfredshet med tilbudsstrukturen varierer mellom utdanningsprogrammene

Hvor tilfredse lærlingene er med tilbudsstrukturen, varierer mye mellom utdanningsprogrammene. Lærlinger i service og samferdsel, design- og håndverk, restaurant- og matfag og helse- og oppvekstfag er i gjennomsnitt noe mindre fornøyde enn lærlingene i de andre utdanningsprogrammene.

Lærlingens framtidsplaner og –utsikter blir påvirket av konjunkturendringene

Et funn som utmerker seg er at lærlingenes framtidsplaner og -utsikter blir påvirket av konjunkturendringene. I Rogaland finner vi store endringer fra 2014 til 2015. Forskerne har sett spesielt på noen utdanningsprogrammer, og av disse ser vi at usikkerheten vokser i teknikk og industriell produksjon, mens den synker i helse- og oppvekstfag.

Om analysen

NTNU Samfunnsforskning har hatt ansvaret for de årlige rapporteringene av Lærlingundersøkelsen i perioden 2013-2016. I rapporten Lærlingundersøkelsen 2015 har NTNU blitt bedt om å gi en vurdering av yrkesfaglærernes kompetanse. De har også vurdert utstyrssituasjonen og tilbudsstrukturen innen utdanningsprogrammene helse og oppvekst, design og håndverk, restaurant- og matfag og service og samferdsel.

Om Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen gir kunnskap som skal bidra til å styrke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Undersøkelsen gjennomføres årlig, og retter seg mot lærlinger og lærekandidater som har vært i lære i mer enn 11 måneder per 1. oktober. I 2015 var for første gang alle 19 fylker representert i undersøkelsen.

Lærlingundersøkelsen