Forskningskartlegging

Mer og bedre barnehageforskning

Vi får stadig flere forskningsstudier i barnehager, og kvaliteten på studiene blir bedre. Det viser denne kartleggingen av skandinavisk barnehageforsking 2006–19.

Hovedfunn

  • Antall studier øker, og kvaliteten blir bedre.
  • Det er flest studier som omhandler undervisning og læring.
  • Det publiseres mer på engelsk.

Økning i antall studier og bedre kvalitet

Fra 2010 har det vært en stor økning i antall studier om barnehageforsking. I 2018 og 2019 ble til sammen 399 studier vurdert relevante for inkludering i databasen. Dette er det høyeste antallet noensinne.

Det er flere mulige forklaringer på hvorfor det publiseres mer barnehageforsking. En av årsakene er økt finansiering gjennom blant annet EU-midler og nasjonale forskingsråd. Videre er det både i Sverige og Norge vært større oppmerksomhet på barnehageforskning i forskerskoler. En siste årsak kan være at flere publikasjoner er identifisert og inkludert de siste årene fordi man har søkt i flere internasjonale databaser.

Kvaliteten på forskningen som publiseres er også bedre. Det er fortsatt slik at den største andelen studier vurderes å være av middels kvalitet. Imidlertid synker andelen studier av lav kvalitet.

Flest studier som omhandler undervisning og læring

Blant de temaene som øker mest i omfang, er

  • undervisning og læring
  • pedagogiske praksiser
  • læreplaner
  • like muligheter
  • kvalitet i barnehagen
  • barnets perspektiv

Undervisning og læring, samt pedagogiske praksiser, topper statistikken for hvilke temaer det ble forsket på i 2018–19.

Beskrivende studier, etterfulgt av studier som utforsker relasjoner, dominerer som formål gjennom hele perioden. Færre studier oppgir å ha utvikling av metoder eller studier av effekt eller intervensjoner («hva virker») som formål. Det samme gjelder forskningskartlegginger.

Det publiseres mer på engelsk

I perioden 2006 til 2016 er en økende andel av studiene publisert på engelsk. Fra 2016 er andelen stabil på rundt 50 %. Årsaken er blant annet at flere forskere er internasjonalt orientert og ønsker å nå ut til et internasjonalt publikum. Innføring av resultatbaserte finansieringsordninger kan også ha bidratt til at flere publiserer i internasjonale tidsskrifter.

Om denne rapporten