Forskningskartlegging
Mer og bedre barnehageforskning
Vi får stadig flere forskningsstudier i barnehager, og kvaliteten på studiene blir bedre. Det viser denne kartleggingen av skandinavisk barnehageforsking 2006–19.
Hovedfunn
- Antall studier øker, og kvaliteten blir bedre.
- Det er flest studier som omhandler undervisning og læring.
- Det publiseres mer på engelsk.
Økning i antall studier og bedre kvalitet
Fra 2010 har det vært en stor økning i antall studier om barnehageforsking. I 2018 og 2019 ble til sammen 399 studier vurdert relevante for inkludering i databasen. Dette er det høyeste antallet noensinne.
Det er flere mulige forklaringer på hvorfor det publiseres mer barnehageforsking. En av årsakene er økt finansiering gjennom blant annet EU-midler og nasjonale forskingsråd. Videre er det både i Sverige og Norge vært større oppmerksomhet på barnehageforskning i forskerskoler. En siste årsak kan være at flere publikasjoner er identifisert og inkludert de siste årene fordi man har søkt i flere internasjonale databaser.
Kvaliteten på forskningen som publiseres er også bedre. Det er fortsatt slik at den største andelen studier vurderes å være av middels kvalitet. Imidlertid synker andelen studier av lav kvalitet.
Flest studier som omhandler undervisning og læring
Blant de temaene som øker mest i omfang, er
- undervisning og læring
- pedagogiske praksiser
- læreplaner
- like muligheter
- kvalitet i barnehagen
- barnets perspektiv
Undervisning og læring, samt pedagogiske praksiser, topper statistikken for hvilke temaer det ble forsket på i 2018–19.
Beskrivende studier, etterfulgt av studier som utforsker relasjoner, dominerer som formål gjennom hele perioden. Færre studier oppgir å ha utvikling av metoder eller studier av effekt eller intervensjoner («hva virker») som formål. Det samme gjelder forskningskartlegginger.
Det publiseres mer på engelsk
I perioden 2006 til 2016 er en økende andel av studiene publisert på engelsk. Fra 2016 er andelen stabil på rundt 50 %. Årsaken er blant annet at flere forskere er internasjonalt orientert og ønsker å nå ut til et internasjonalt publikum. Innføring av resultatbaserte finansieringsordninger kan også ha bidratt til at flere publiserer i internasjonale tidsskrifter.
Om denne rapporten
Se også:
- Empirisk barnehageforskning for de skandinaviske landene i 2021, Forskningskartlegging og vurdering
- Forskningskartlegging og vurdering – Empirisk barnehageforskning for de skandinaviske landene i 2020
Denne rapporten redegjør for den skandinaviske, empiriske barnehageforskningen for årene 2018 og 2019, samt utviklingen over tid fra 2006–2019. Den baserer seg på forskning som er registrert i databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care. Hvert år siden 2006 har empirisk og kvalitetsvurdert skandinavisk barnehageforsking blitt inkludert i databasen. Databasen er resultat av et samarbeid mellom Danmarks Evalueringsinstitut (EVA), det svenske Skolverket og Utdanningsdirektoratet.
Se også informasjon om rapporten hos Kunnskapssenter for utdanning