Svar på del 1 av oppdrag 2022-027: Anbefalinger til veien videre

Laget rundt barn og unge er alle de som samarbeider om å gi barn og unge en god oppvekst, og beskrives som «[...] en viktig forutsetning for å skape et miljø der alle inkluderes og opplever fellesskap og mestring, og det vil kunne forebygge at problemer utvikler seg, eller at de blir større enn nødvendig» (Meld. St. 6 (2019-2020)). Laget rundt fremmes som et sentralt virkemiddel for å lykkes med tidlig innsats og en helhetlig oppfølging av barn og unge. Laget rundt omfatter både flerfaglig kompetanse og samarbeid på tvers av fag- og yrkesgrupper og sektorer. Både erfaring og forskning viser at godt flerfaglig og tverrsektorielt samarbeid gir skolen bedre forutsetninger for å lykkes i arbeidet med å sikre at alle inkluderes og får utbytte av opplæringen. Barn og unges situasjon må sees, møtes og følges opp på en helhetlig måte. Dette krever et samspill mellom ulike typer kompetanse, og at ulike ressurser drar både sammen og i samme retning. Samarbeidet mellom de ulike fag- og yrkesgruppene utgjør ulike former for lag rundt elevene. Gjennom kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis (se del 7.1) har en rekke kommuner og fylkeskommuner iverksatt kompetansetiltak for å styrke det tverrsektorielle samarbeidet i laget rundt barn og unge.

Det er fra utdanningssektorens ståsted hensiktsmessig å sortere i tre typer lag:

• Det skoleinterne laget omfatter alle som til daglig jobber i den enkelte skole og SFO.
• Det sektorspesifikke laget omfatter aktørene i det skoleinterne laget, samt andre aktører fra utdanningssektoren, som for eksempel PPT, Oppfølgingstjenesten og Statped.
• Det tverrsektorielle laget omfatter aktører i utdanningssektoren og i etater og tjenester i andre sektorer, som for eksempel helsestasjon, barnevern, politi, NAV, BUP.

De ulike lagene kan jobbe systemrettet og individrettet, samt drive forebyggende og oppfølgende arbeid, det vil si å hjelpe barn og unge som står i utfordrende situasjoner. Det er sentralt at de som eier utfordringen blir satt i sentrum og at det ikke bare er et lag rundt, men også at barn og unge selv, sammen med foreldrene, er med på laget.

Det skoleinterne laget jobber for å skape et trygt, godt og inkluderende skole- og læringsmiljø, hvor alle barn og unge får det de trenger for positiv sosial og faglig utvikling. Laget omfatter alle som til daglig jobber i den enkelte skole. Hvordan barn og unge har det på skolen, faglig og sosialt, er en viktig indikator på deres livskvalitet (Bakken, 2022). Skolen skal både arbeide forebyggende med nærværsarbeid, identifisere bekymringsfullt fravær i tillegg til å følge opp bekymringsfullt fravær.

Samarbeid med hjemmet er en viktig del av jobben til det skoleinterne laget. Samarbeid mellom skole og foreldre er viktig for alle barn og unge. Et godt etablert og fungerende samarbeid kan være et viktig fundament i situasjoner hvor barn og unge får særlige utfordringer. Tidlige tegn på en skolefraværsutfordring kan ofte vise seg hjemme først (Videt & Waldahl, 2023). Derfor er en tett og tillitsfull dialog mellom skole og hjem en viktig del av skolens nærværsarbeid.

Lærere, skoleledelse, sosiallærer, rådgiver, ansatte i SFO og ansatte fra andre yrkesgrupper utgjør sammen det interne laget på skolen. I tillegg kan ansatte fra andre tjenester også ha fast tilhold på skolen. Noen kan ha PP-rådgivere fysisk til stede på skolen på fast basis (se eksempel under). Helsesykepleier, som del av skolehelsetjeneste, har også i noen grad tilhold på skolen. Noen ungdomsskoler og videregående skoler med høy andel barn og unge med minoritetsbakgrunn har egne minoritetsrådgivere, en del videregående skoler har NAV-veiledere på skolen, og noen skoler har også psykologer med kontortid på skolen. Det skoleinterne laget kan bidra til å hindre at ulike utfordringer vokser seg store og utløser behov for omfattende tiltak senere.

Flere større videregående skoler har etablert en elevtjeneste som har en kompetanse rettet mot arbeid med ungdom som går ut over en pedagogisk kompetanse, og som elever kan oppsøke ved behov. Tjenesten kan bestå av helsesykepleier, oppfølgingstjeneste, PPT og spesialpedagogisk koordinator, karriererådgiver, psykolog fra BUP og miljøarbeider/terapeut.

PPT skal bistå skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling, slik at skoler lykkes med å tilrettelegge for elever, lærekandidater, lærlinger og praksisbrevkandidater med særskilte behov i kortere eller lengre perioder. Det er utviklet fire kvalitetskriterier for PPT, der forebygging og tidlig innsats utgjør to av kriteriene. PPT arbeider først og fremst med barnehage og skole, men samarbeider også tverrsektorielt på lokalt nivå, for eksempel med helsetjenesten og barneverntjenesten, og på regionalt og statlig nivå med eksempelvis Statped, NAV og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). PPT har en sentral rolle i fraværssaker, i tillegg til at de skal støtte skolene i arbeidet med å forebygge fravær. Skoleledere, både i grunnskolen og i videregående skole, oppgir at de kobler på PPT i fraværssaker (Bergene et al., 2023).

Statped tilbyr spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner i saker som omhandler barn og elever med varige og omfattende behov for særskilt tilrettelegging. I bredere og mer generelt spesialpedagogisk arbeid må kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere ta større ansvar for å bygge kompetanse tett på barn og elever. Statpeds fagområder er syn, hørsel, ervervet hjerneskade, kombinerte sansetap og døvblindhet, tegnspråk, og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). De kan i tillegg gi tjenester i særlig komplekse saker innenfor fagområdene sammensatte lærevansker og språk-/talevansker. Det er primært PPT i kommunen eller fylkeskommunen som kan søke om tjenester fra Statped, og PPT vil stort sett alltid være involvert når Statped gir tjenester. Statped samarbeider også med både lokale, regionale og statlige aktører, både innen utdannings-/oppvekstsektoren og helselinja. Statped gir tjenester til laget rundt elever som har langvarig skolefravær i kombinasjon med sammensatte læringsutfordringer.

Oppfølgingstjenesten er en fylkeskommunal tjeneste som skal ha oversikt og følge opp ungdom i alder 15-21 år med ungdomsrett, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Formålet med tjenesten er å sørge for at målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller kompetansefremmede tiltak, eller en kombinasjon av disse. Tilbudet skal primært ta sikte på å føre fram til at ungdommene kan fullføre sin videregående opplæring og/eller får en varig tilknytning i arbeidslivet.

Typiske tjenester fra andre sektorer som skolen har eller kan ha behov for samarbeid med er helsestasjonen, skolehelsetjenesten eller andre i primærhelsetjenesten som for eksempel fastlege, barne- og/eller familievern, NAV, politiet, konfliktrådet, spesialisthelsetjenesten/BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og HABU (barne- og ungdomshabilitering). Det varierer hvor tett på skolen ansatte i disse tjenestene er, og samarbeidet er organisert og foregår på ulike måter i ulike bydeler og kommuner. En forutsetning for at tverrsektorielt arbeid skal fungere er at de ulike tjenestene kjenner hverandres oppgaver og ansvarsområder. Fraværssaker kan være sammensatte og komplekse, og kreve samarbeid på tvers av sektorer og tjenester. Det tverrsektorielle laget er derfor et viktig virkemiddel.

Ved innføring av ny velferdstjenestelovgivning ble pliktene til et tverrsektorielt samarbeid styrket. Opplæringsloven fastslår i § 15-8 følgende: «Skolen, skolefritidsordninga og pedagogisk-psykologisk teneste skal samarbeide med andre tenesteytarar dersom samarbeid er nødvendig for å gi eleven eit heilskapleg og samordna tenestetilbod [...] Kommunen skal samordne tenestetilbodet etter første ledd. Ved behov skal kommunen bestemme kva for ein kommunal tenesteytar som skal vareta samordninga. Dersom det er oppnemnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren sørgje for samordning av tenestetilbodet.» Likelydende formuleringer er innarbeidet i annen sektorlovgivning.