Svar på del 1 av oppdrag 2022-027: Anbefalinger til veien videre

Hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn og en saksbehandlingsregel. Det betyr at hensynet til barnets beste alltid skal vurderes. Prinsippet om barnets beste fremgår av barnekonvensjonens artikkel 3, Grunnlovens § 104 og av flere særlover. I Grunnloven § 104 fremgår det at barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og beslutninger som berører barn. I forslaget til ny opplæringslov beskriver KD prinsippet slik, Prop. 57 (2022-2023), punkt 10.2.1:

Prinsippet om det beste for barnet er eit av dei mest sentrale rettslege prinsippa som handlar om barn. Det inneber at kva som er best for barnet, skal vere eit grunnleggjande omsyn ved både offentlege og private avgjerder. Det er nær samanheng mellom prinsippet om det beste for barnet og retten barn har til å bli høyrt.

Det betyr at vi må vurdere mulige konsekvenser for barn i beslutninger som kan påvirke barn. I denne utredningen vil tiltakene ha mål om å forbedre kunnskap og kompetanse om bekymringsfullt fravær spesielt. Barnets beste og retten til å bli hørt er tungtveiende prinsipper. Som vist i utfordringsbilde er barn og unges perspektiver svakt representert i forskning. Vi legger til grunn at dette perspektivet må ivaretas i fremtidig kunnskapsutvikling om temaet.

Statlige virksomheter er jamfør utredningsinstruksen pålagt å utrede konsekvenser for likestilling når nye tiltak vurderes. Det betyr å analysere om et tiltak kan medføre at en person eller gruppe kommer i en dårligere stilling eller behandles annerledes enn andre som personen eller gruppen naturlig kan sammenliknes med.

Fellesskolen er en del av grunnmuren i den norske velferdsstaten og legger til rette for at alle barn skal få like muligheter til utdanning uavhengig av hvor de bor, sosial bakgrunn, kulturell og etnisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering og kjønn. Opplæringsloven skal være et solid rammeverk som sikrer alle en opplæring av høy kvalitet, et trygt læringsmiljø og medvirkning (Prop. 57 L (2022–2023)).

Tiltakene som utredes berører i liten grad likestillingspolitiske hensyn. Pedagogiske virkemidler må ivareta krav til tilgjengelighet og universell utforming. En del av nærværsarbeid i skolen handler om å gjøre skolen tilgjengelig for alle ved universell utforming av bygninger og uteområder, pedagogikk, digitale verktøy og læringsressurser. Det er et offentlig ansvar å sikre at alle, uavhengig av forutsetninger, sårbarheter og livssituasjon, får oppfylt retten til opplæring.

Det er skoleeierne som er ansvarlige for grunnopplæringen i Norge, og som skal stille de ressursene som er nødvendig for at kravene skal oppfylles til disposisjon.

Skoleeierne har også ansvar for utvikling av de ansattes kompetanse. Formålet med kompetanseutvikling er å utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger hos lærere og ledere som igjen vil gi forbedret praksis og dermed forbedret læring og utvikling for elevene. I Norge har vi en desentralisert modell for kompetanseutvikling. Staten støtter kollektiv kompetanseutvikling gjennom tilskuddsordningene for lokal kompetanseutvikling (desentralisert ordning skole og yrkesfag, samt kompetanseløftet for spesialpedagogisk praksis og inkludering). I tillegg har det de senere årene vært en nasjonal satsing på videreutdanning gjennom strategiene Kompetanse for kvalitet (2016-2025) og Yrkesfaglærerløftet (2015).