Høringsnotat – forslag til forskriftsendringer om fravær i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

I opplæringsloven er det fastsatt at elever i grunnskolen «skal vere aktivt med i opplæringa», jf. § 2- 3 fjerde ledd første setning. Det samme kravet er stilt til elever i videregående skole og til lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater, jf. opplæringsloven § 3-4 andre ledd første setning. Aktiv deltakelse i opplæringen er viktig for fellesskapet på skolen. Plikten til aktiv deltakelse i opplæringen har derfor betydning utover den individuelle vurderingen i orden og atferd.

Skoleeier har plikt til å ha et system for føring av fravær. Dette følger av forskrift til opplæringsloven § 3-36 første ledd. Plikten til å ha et system gjelder uavhengig av reglene om føring av fravær på kompetansebevis og vitnemål.

Det er ingen regler om fraværsgrense i grunnskolen. Dette skyldes at alle barn i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring fra det kalenderåret de fyller seks år og til de har fullført det tiende skoleåret. Kommunen kan gi elever fri fra grunnskoleopplæringen i inntil to uker per permisjon når det er forsvarlig, jf. opplæringsloven § 2-11 første ledd.

Fraværsgrensen i videregående skole ble innført fra og med skoleåret 2016–2017 og hensikten var å motivere elevene til jevn innsats, og forhindre skulk. Fraværsgrensen gjelder alle elever i videregående skole. Den gjelder ikke for lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater eller deltakere i videregående opplæring for voksne. For offentlige skoler følger reglene av forskrift til opplæringsloven § 3-9.

Fraværsgrensen er satt til 10 prosent. Den fastsatte grensen innebærer i utgangspunktet at alt fravær uavhengig av grunn, skal telle med i fraværsprosenten. Fravær utover 10 prosent av årstimene i hvert enkelt fag fører til at eleven ikke får halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter i faget. I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har gått over grensen på 10 prosent, og ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, likevel skal kunne få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Årsaken til fraværet må i så fall gjøre det klart urimelig at eleven ikke får karakter, og det udokumenterte fraværet i faget kan ikke være høyere enn 15 prosent.

Så lenge faglæreren har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, kan elevene likevel få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, hvis eleven kan dokumentere at fraværet over 10 prosent skyldes følgende forhold fastsatt i forskriften § 3-45 femte og åttende ledd: helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå, samt ved religiøse høytider for andre trossamfunn enn Den norske kirke. I tillegg kan følgende deler av den obligatoriske trafikkopplæringen til førerkort klasse B unntas: trygghetskurs på bane, samt andre og tredje del av tryggehetskurs på vei.

Fravær fra opplæring som skyldes rettigheter etter opplæringsloven, teller ikke med i fraværsgrensen. Det samme gjelder organisert studiearbeid og skoleadministrative gjøremål etter avtale med faglærer eller rektor.

I videregående skole skal i utgangspunktet alt fravær føres på vitnemålet og kompetansebeviset. For inntil sammenlagt 10 skoledager i et opplæringsår, kan en elev likevel kreve strøket fravær som skyldes de samme unntaksgrunnene som nevnt under pkt 2.4 om fraværsgrensen, med unntak av fravær grunnet trafikkopplæring.

Når det gjelder fravær av helsegrunner, er det bare dokumentert fravær fra og med 4 fraværsdag som kan kreves ikke ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset. Elever med kronisk sykdom eller funksjonshemming kan få helsefravær fra og med første fraværsdag strøket. Regler om føring av fravær i videregående skole er fastsatt i forskrift til opplæringsloven § 3-45 femte og åttende ledd. Reglene om føring av fravær i grunnskolen gjelder bare for elever på ungdomstrinnet. Også her skal i utgangspunktet alt fravær føres på vitnemålet, men elevene kan kreve at inntil 10 skoledager i et opplæringsår strykes som følge av dokumentert helsefravær. Tilsvarende som for i videregående skole, kan dokumentert fravær fra og med 4 sykedag kreves ikke-ført, og elever med kronisk sykdom eller funksjonshemming kan få helsefravær fra og med første fraværsdag strøket. I tillegg kan elevene kreve at innvilget permisjon etter opplæringsloven § 2-11 skal strykes innenfor de 10 skoledagene. Dette følger av forskrift til opplæringsloven § 3-38.

Det følger av forskrift til opplæringsloven § 3-3 fjerde ledd at stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at lærer eller instruktør ikke har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag til å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Dette gjelder både i grunnskolen og i videregående skole. Krav om vurderingsgrunnlag i fag gjelder også der eleven ikke har et fravær som overstiger fraværsgrensen.

Elever og foreldre til elever under 18 år skal få skriftlig varsel straks dersom eleven står i fare for å ikke få karakter (IV) ved halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag. Hensikten med varselet er at eleven fortsatt skal ha mulighet å få halvårsvurdering med karakterer eller standpunktkarakter i faget.

Plikten til å varsle gjelder uavhengig av årsaken til at eleven risikerer å få IV. Dette følger av forskrift til opplæringsloven § 3-8.