Trygt og godt barnehage- og skolemiljø - svar på oppdrag 2022-041

Hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn og en saksbehandlingsregel. Det betyr at hensynet til barnets beste alltid skal vurderes i saker som berører barn. Hensynet til barnets beste fremgår av barnekonvensjonens artikkel 3, Grunnlovens § 104 og av flere særlover. I Grunnloven § 104 står det at barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og beslutninger som berører barn.

Det betyr at vi må vurdere mulige konsekvenser for barn i beslutninger som kan påvirke barn. I denne utredningen vil samordning av kompetansetiltak ha mål om at eiere, ledere og ansatte i barnehage og skole skal ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å gi alle barn og elever et trygt og godt miljø. Et annet mål er oppdatert kunnskap som grunnlag for å fatte gode beslutninger, råd og utvikle tiltak. Barnets beste, retten til å bli hørt og medvirkning er tungtveiende prinsipper i barns og elevers rett til et trygt og godt barnehage- og skolemiljø. I utfordringsbilde viser vi til at det er for mange barn og elever som ikke har det trygt og godt. Vi legger til grunn at dette perspektivet må ivaretas i fremtidig kunnskapsutvikling om temaet.

Statlige virksomheter er pålagt å utrede konsekvenser for likestilling når nye tiltak vurderes. Det betyr å analysere om et tiltak kan medføre at en person eller gruppe kommer i en dårligere stilling eller behandles annerledes enn andre som personen eller gruppen naturlig kan sammenliknes med. Barnehage og skole er en del av grunnmuren i den norske velferdsstaten og legger til rette for at alle barn skal få like muligheter uavhengig av hvor de bor, sosial bakgrunn, kulturell og etnisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering og kjønn.

Samenes status som urfolk pålegger staten et særlig ansvar for at den samiske befolkningen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette innebærer at offentlige tjenester må tilrettelegge for og tilpasses behovene til personer med samisk bakgrunn. I visse situasjoner kan det være nødvendig med forskjellsbehandling og særskilt tilpasning av tjenestene for å oppnå reell likeverdighet og likestilling med øvrig befolkning (Nasjonalt samisk kompetansesenter, u. å.).

Alle private og offentlige virksomheter som retter seg mot allmennheten skal være universelt utformet. Universell utforming i barnehage og skole kan handle om flere forhold: bygningsmasse og uteområde, men også pedagogikk, digitale verktøy og læringsressurser. Det handler om å gjøre barnehage og skole tilgjengelig for alle. Det er et offentlig ansvar å sikre at alle, uavhengig av forutsetninger, sårbarheter og livssituasjon, får oppfylt retten til opplæring. Tiltakene som utredes berører i liten grad likestillingspolitiske hensyn, men vi er kjent med at det er et stort behov for å tilby kunnskap og kompetansetiltak på samiske språk. Pedagogiske virkemidler må ivareta krav til tilgjengelighet og universell utforming.

I Norge har vi en desentralisert modell for kompetanseutvikling. Kompetansemodellen innebærer at lokale behov og vurderinger skal være styrende for prioriteringer fremfor at staten iverksetter nasjonale satsinger. Målet er at alle barnehager, skoler og eiere, gjennom partnerskap med universiteter og høgskoler, tar ansvar for og har handlingsrom til å drive langsiktig kvalitets- og kompetanseutvikling. Formålet med kompetanseutvikling er å utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger hos lærere og ledere som igjen vil gi forbedret praksis og dermed forbedret helse, trivsel, lek, læring og utvikling for barn og elever. Staten støtter kollektiv kompetanseutvikling gjennom tilskuddsordningene for lokal kompetanseutvikling og samt kompetanseløftet for spesialpedagogisk praksis og inkludering. I tillegg har det de senere årene vært en nasjonal satsing på videreutdanning gjennom strategiene «Kompetanse for fremtidens barnehage» (2018-2025), «Kompetanse for kvalitet» (2016-2025) og «Yrkesfaglærerløftet» (2015).