Rundskriv om skolemiljø

For å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, har skolen en aktivitetsplikt. Det står i opplæringsloven § 12-4. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolen fanger opp hvis elever ikke har det trygt og godt på skolen, og handler raskt og riktig.

Skolens aktivitetsplikt er delt i fem delplikter.

Alle som arbeider på skolen har plikt til å

• følge med på elevene
• gripe inn mot krenkelser
• melde fra hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

Skolen har plikt til å

• undersøke
• rette opp situasjonen med egnede tiltak

Aktivitetsplikten innebærer også at skolen skal sørge for elevenes medvirkning.1 Dette gjør de ved at involverte elever blir hørt, og at elevenes beste er et grunnleggende hensyn2 i skolens arbeid. Skolen må ta hensyn til elevenes beste for å oppfylle aktivitetsplikten.

Skolen har en skjerpet plikt til å melde fra i saker der en som arbeider på skolen krenker elever. 3 Hvis en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen krenker en elev, skal hen straks melde fra til rektor. Hvis det er en i ledelsen som krenker eleven, skal den som har mistanke om eller kjennskap til dette melde fra direkte til skoleeier. 

Skolens aktivitetsplikt gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Å ha et trygt og godt psykososialt skolemiljø omfatter mer enn å ikke oppleve krenkelser.

De enkelte delene av aktivitetsplikten utløses i ulike situasjoner og til ulik tid. For eksempel gjelder plikten til å følge med hele tiden, mens plikten til å melde fra og undersøke utløses når en som jobber på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Plikten til å sette inn tiltak utløses av at en elev sier fra at hen ikke opplever at det er trygt og godt på skolen, eller at skolen gjennomfører undersøkelser som viser det samme.

Aktivitetsplikten gjelder også hvis noe har skjedd utenfor skoletiden eller skoleområdet og dette påvirker elevens opplevelse av skolemiljøet på en negativ måte. Det avgjørende er hvordan eleven opplever å ha det mens hen er på skolen, SFO eller leksehjelpstilbudet. Dette er blant annet aktuelt i forbindelse med krenkelser som skjer digitalt, som typisk kan skje utenom skoletiden.

Loven bruker uttrykket «alle som arbeider på skolen» for å beskrive hvem som er omfattet av aktivitetsplikten. At aktivitetsplikten omfatter en vid personkrets er viktig slik at alle i elevenes omgivelser følger med, griper inn og melder fra hvis en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Alle som arbeider på skolen plikter å følge med, gripe inn og melde fra, mens det er skolen som har plikt til å undersøke saken og eventuelt rette opp situasjonen med egnede tiltak. 

Uttrykket «alle som arbeider på skolen» omfatter først og fremst alle som er ansatt på skolen. Dette gjelder blant annet lærere, ansatte i skolens administrasjon, miljøarbeidere og assistenter. En ansatt har aktivitetsplikt uavhengig av om arbeidsforholdet er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig.

Aktivitetsplikten gjelder også for andre som regelmessig oppholder seg på skolen, SFO eller leksehjelpen, selv om de ikke er ansatt der. Dette står i forarbeidene til § 12-4. Det gjelder personer som gjennom arbeidet de utfører har kontakt med og observerer elevene. Dette kan være personer som er ansatt hos en ekstern tjenesteleverandør, det vil si alt fra vaktmestere, renholdere og kantinemedarbeidere til aktivitetsledere i SFO. Det kan også være personer med andre ansettelsesforhold i kommunen eller fylkeskommunen, slik som helsesykepleier og ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten).

Personen trenger ikke å motta lønn for arbeidet for å være omfattet av aktivitetsplikten. Også frivillige, lærlinger og praksisstudenter har en aktivitetsplikt.

Aktivitetsplikten gjelder ikke for personer som befinner seg tilfeldig på skolen.4 Dette kan for eksempel være sjåfører som kjører skoleskyss, personer som henter avfall, håndverkere som utfører enkeltoppdrag, bud eller andre som leverer varer til skolen. Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter elevene på skolen er heller ikke omfattet av aktivitetsplikten.

Innholdet og omfanget av aktivitetsplikten er avhengig av hvilken rolle, arbeidsoppgave og posisjon den ansatte har på skolen. Loven stiller strengere krav til en som har en omsorgsrolle for elevene, enn til de som har andre typer arbeidsoppgaver.5 Dette innebærer at det for eksempel kreves mer av rektor, en lærer og en miljøarbeider, enn av en vaktmester eller renholdsarbeider.

Skolen må bestemme hvem som har ansvar for å undersøke og sette inn tiltak. Noen ansatte vil ut fra rollen, kompetansen eller stillingen sin ha en mer sentral posisjon og i større grad være involvert når skolen skal undersøke og sette inn tiltak i en sak.

Alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø.6

Plikten til å følge med er nødvendig for at alle som arbeider på skolen skal kunne fange opp, og få mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Plikten gjelder kontinuerlig gjennom hele skoledagen og i alle aktiviteter på skolen. Det gjelder både i undervisningen og i friminutt. Dette gjør at de som arbeider på skolen ikke kan si at de var uvitende om hva som foregikk, eller ikke hadde mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt på skolen.

Plikten til å følge med må ses i sammenheng med skolens plikt til å forebygge7 brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø. Alle som arbeider på skolen må være årvåkne, og aktivt observere hvordan elevene handler hver for seg og seg imellom.8 Hvordan de følger med må tilpasses de konkrete omstendighetene rundt elevene og ved skolen. For eksempel har elevenes alder, elevgruppens sammensetning og forhold ved skoleanlegget betydning for hvordan skolen skal følge med. 

Å følge med kan handle om blant annet inspeksjonsordninger, tilsyn i garderober og liknende, og andre observasjoner av elevene. Det er viktig at alle som arbeider ved skolen har lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med. Elevene er en sentral kilde til informasjon for skolen, og kan for eksempel gi nyttig informasjon om det er bestemte steder på skolen eller elevgrupper de ansatte bør følge ekstra godt med på.

Skolen har et særlig ansvar overfor elever med en særskilt sårbarhet og elever i sårbare situasjoner.9 Slik sårbarhet kan være knyttet til for eksempel elevens religion, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, funksjonsevne, at eleven har sosioemosjonelle utfordringer eller forhold ved elevens familie og hjemmesituasjon. At en elev tidligere har opplevd krenkelser, kan også gjøre at eleven har en sårbarhet.

Alle som arbeider på skolen skal gripe inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering når det er mulig.10 Plikten er knyttet til negativ oppførsel som den som arbeider på skolen selv er vitne til, og som fortsatt pågår. Det kan for eksempel dreie seg om å stanse en slåsskamp eller en annen fysisk krenkelse, en utfrysningssituasjon eller elever som krenker andre verbalt. Når en situasjon ikke lenger pågår, og skolen setter inn tiltak for å rette opp situasjonen, er dette en del av skolens tiltaksplikt og ikke plikten til å gripe inn.

De som arbeider på skolen har kun plikt til å gripe inn når det faktisk er mulig å gjennomføre. Hva som er mulig, må vurderes ut fra hensynet til både den ansatte og elevene. Den ansatte skal for eksempel ikke stå i fare for å skade seg selv eller utsette elevene for unødvendige fysiske inngrep for å stanse situasjonen.11

Ansatte på skolen kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge at eleven krenker en annen elev fysisk.12 Å gripe inn fysisk, vil si at den ansatte bruker fysisk makt for å overvinne motstand hos eleven. Hvis en ansatt skal gripe inn fysisk, må andre handlingsalternativer ikke være tilstrekkelige for å stoppe krenkelsene fra eleven. Fysiske inngrep skal kun brukes som siste utvei. Andre handlingsalternativer kan for eksempel være å snakke med eleven for å roe situasjonen. Fysiske inngrep skal ikke gå lenger enn nødvendig, og må være egnet til å avverge den aktuelle situasjonen. Inngrepene må være så få, kortvarige og skånsomme som mulig. Inngrepet må også stå i et rimelig forhold til de handlingene som den ansatte griper inn mot.

Alle som arbeider på skolen, skal melde fra til rektor hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.13 I alvorlige tilfeller skal rektor melde fra til skoleeier. 

Ved at de som arbeider på skolen har plikt til å melde fra får rektor en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det. Slik får rektor et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker, og samtidig viktig informasjon til skolens systematiske arbeid med å sikre et trygt og godt skolemiljø.

Plikten til å melde fra har nær sammenheng med plikten til å følge med. For å kunne fange opp og melde fra om at en elev ikke har det trygt og godt, må alle som jobber på skolen følge med. De som jobber på skolen, må være bevisste på at barn og unge viser utrygghet og mistrivsel på ulike måter og med ulike uttrykksformer. Elevens væremåte gir informasjon om hvordan eleven opplever skolemiljøet. Også endringer i det sosiale samspillet mellom elevene eller i klassemiljøet kan gi grunnlag for mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt.

Plikten til å melde fra i skolemiljøsaker må ikke forveksles med meldeplikten til barnevernet i opplæringsloven § 24-3.

Lav terskel

Det er lav terskel for hva som gir «mistanke om» eller «kjennskap til» at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.14 De som arbeider på skolen må melde fra til rektor ved all mistanke.

Det er forskjellige måter en som arbeider på skolen kan få mistanke om eller kjennskap til at en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Mistanken kan for eksempel basere seg på observasjoner av elevene, tilbakemeldinger i trivselsundersøkelser, beskjeder fra foreldre eller medelever, eller aktivitet i sosiale medier. At en elev selv sier fra at hen mistrives på skolen, oppfyller kravet til å ha «kjennskap». De som arbeider på skolen kan ikke forvente at eleven bruker begrepene i loven, og de har et ansvar for å fange opp hva det er eleven uttrykker.

Rektor kan delegere oppgaven

Rektor kan delegere oppgaven med å motta meldinger til en annen ansatt på skolen, men har fremdeles ansvaret for at meldingene håndteres på en forsvarlig måte. Selv om rektor delegerer oppgaven skal hen likevel ha en overordnet og fullstendig oversikt, og skolen skal bruke informasjonen både til å følge opp enkeltsaker og det systematiske arbeidet.15 Dette betyr for eksempel at rektor har ansvaret for at sakene blir fulgt opp med undersøkelser og tiltak hvis det er nødvendig.

Tidspunkt og rutiner for å melde fra

Hvor raskt man skal melde fra til rektor kommer an på hvor alvorlig saken er, og må vurderes fra sak til sak.15 I noen saker bør den som jobber på skolen straks melde fra til rektor. I andre saker kan det være forsvarlig å vente litt lenger med å melde fra, for eksempel til slutten av skoledagen eller til ukentlige oppsummeringer.

Skolen må ha rutiner for hvordan og når de som jobber på skolen skal melde fra.16 

Rektors plikt til å melde fra i alvorlige tilfeller

I alvorlige tilfeller skal rektor melde fra til skoleeier, slik at de blir kjent med saken og kan involvere seg i hvordan den skal løses. Hva som er et alvorlig tilfelle, er en skjønnsmessig vurdering.17 Saker der krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende er eksempler på alvorlige tilfeller. Et annet eksempel kan være hvis flere elever er involvert i mobbing av en enkeltelev. Det samme gjelder hvis krenkelsene har pågått over lang tid, uten at skolen har klart å løse saken. Også digital mobbing på tvers av skoler og grove trusler gjennom sosiale medier kan være alvorlig.

Skoleeier kan fastsette egne rutiner18 for når skolene skal melde fra til dem. I slike rutiner kan de bestemme at de ønsker melding også for mindre alvorlige tilfeller enn det loven krever.

Strengere taushetsplikt for helsepersonell

Helsesykepleiere har som hovedregel i likhet med alle andre som jobber på skolen en plikt til å melde fra. Helsesykepleierne er imidlertid også omfattet av helsepersonelloven når de yter helsehjelp i skolen, og denne lovens bestemmelser om taushetsplikt. Om helsesykepleier skal melde fra til rektor i en konkret sak, avgjøres derfor også av helsepersonellovens bestemmelser. Det betyr at plikten til å melde fra til rektor etter opplæringsloven kan være begrenset av taushetsplikten helsepersonell har etter helsepersonelloven. Dette innebærer blant annet at helsesykepleier må innhente samtykke fra eleven og/eller foreldrene for å kunne melde fra om informasjon som har kommet frem i en behandlingsrelasjon med eleven.

Hvis helsesykepleier har informasjon som ikke har kommet frem gjennom en behandlingsrelasjon med de involverte elevene, har hen plikt til å melde fra på lik linje med andre som jobber på skolen. Dette kan for eksempel være hvis helsesykepleier observerer en situasjon i skolegården.

Hvis en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen krenker en elev, skal hen straks melde fra til rektor. Dette står i opplæringsloven § 12-5.

Det er uakseptabelt at en som arbeider på skolen krenker en elev, og det er et grovt brudd på tilliten som elevene, foreldrene og samfunnet skal kunne ha til skolen. De som arbeider på skolen skal tvert imot hindre at elever blir krenket, og sørge for at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. I tillegg har de en maktposisjon overfor elevene.

Krenkende oppførsel fra en som arbeider på skolen

Elevens opplevelse av hva som har skjedd er ikke alene avgjørende for om en lærer eller andre som jobber på skolen har opptrådt krenkende.

Les mer om hva som regnes som krenkende oppførsel

Ytringer som er en del av et akseptabelt sosialt samspill, er ikke krenkelser. Dette gjelder selv om en elev kan oppleve ytringen som krenkende. Elever kan bli irettesatt eller oppleve uenighet med lærere uten at dette er en krenkelse. Det er viktig å høre både elevens opplevelse av situasjonen, og oppfatningen til den som arbeider på skolen. Skolen skal ikke automatisk legge elevens opplevelse til grunn som en fullstendig beskrivelse av situasjonen.

Skolen har fortsatt aktivitetsplikt så lenge eleven ikke har det trygt og godt

Selv om en elev ikke objektivt sett har blitt utsatt for krenkende oppførsel fra en som arbeider på skolen, gjelder likevel aktivitetsplikten. Det vil si at skolen må undersøke hva som gjør at eleven ikke har det trygt og godt, og sette inn tiltak for å hjelpe eleven.

Straks melde fra til rektor

Den skjerpede aktivitetsplikten handler om hvem de som arbeider på skolen skal melde fra til, og hvor raskt de skal melde fra. Siden det er særlig alvorlig hvis en som arbeider på skolen krenker en elev, stilles det skjerpede krav til å melde fra straks.19

At de som arbeider på skolen skal melde fra «straks», betyr at de ikke skal utsette å melde fra. Hvis en som arbeider på skolen krenker en elev, er det så alvorlig at meldingen ikke kan vente, mer enn til for eksempel neste pause eller friminutt.

Rektor skal melde fra til skoleeier

Rektor skal melde fra videre til skoleeier. Hvis det er en i skolens ledelse som står bak krenkelsene skal den som får mistanke om eller kjennskap til krenkelsene melde fra direkte til skoleeier.

Skoleeier og rektor har ansvar både overfor elever og ansatte. Opplæringsloven regulerer kun rettighetene til elevene og plikten skolen har til å sikre et trygt og godt skolemiljø. Arbeidsmiljøloven regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og ansatte.

Åpenbart grunnløse meldinger

Rektor må ikke melde fra til skoleeier hvis meldingen fra en som arbeider på skolen er åpenbart grunnløs.

En melding kan være åpenbart grunnløs hvis

• den helt klart ikke kan være sann
• hendelsen ikke er en krenkelse etter loven

Et eksempel på at hendelsen ikke kan være sann, er at den aktuelle ansatte ikke var til stede da krenkelsene skal ha skjedd.

Irettesettelse av en elev, faglig uenighet eller uenighet om vurdering av elevens arbeid, kan være eksempler på situasjoner som ikke er krenkelser etter loven.

Rektor skal ikke gjøre en omfattende undersøkelse av om en melding er åpenbart grunnløs eller ikke, og terskelen er høy for at rektor skal kunne si at en melding er grunnløs.

At rektor vurderer at en melding ikke er åpenbart grunnløs, innebærer ikke at rektor har avgjort at meldingen er korrekt, eller tatt endelig stilling til saken. Det innebærer kun at meldingen skal meldes videre til skoleeier, og at den må undersøkes nærmere.

Når skolen har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal de undersøke saken.20 Undersøkelsene skal skje snarest. I praksis betyr det at skolen skal undersøke saken så fort det lar seg gjøre, og at de må begrunne hvorfor de eventuelt utsetter undersøkelsene.21 Formålet med undersøkelsene er å få et tilstrekkelig grunnlag til å sette inn egnede tiltak.

Skolens plikt til å undersøke gjelder uansett hva årsaken til elevens utrygghet eller mistrivsel er. Det vil si at skolen også har plikt til å undersøke forhold utenom skoletiden og skolens område, hvis dette er grunnen til at eleven ikke har det trygt og godt på skolen.

Skolen skal undersøke elevens opplevelse av skolemiljøet, og må høre eleven. Skolen skal ikke skaffe og vurdere bevis for eller mot at eleven er blitt krenket, eller har et utrygt skolemiljø. Skolen må vurdere ut fra skjønn og hver enkelt situasjon hvor grundige undersøkelser de skal sette i gang. Undersøkelsene skal få frem

• fakta om situasjonen
• bakgrunnen for elevens opplevelse
• hva i elevens omgivelser som påvirker hvordan eleven opplever skolemiljøet

Hvis en elev forteller at hen har blitt krenket av en annen elev eller en som jobber på skolen, må alle involverte få komme med sitt syn på saken. Se også kapittel 6.5.

Når en elev ikke har det trygt og godt på skolen, skal skolen rette opp situasjonen med egnede tiltak.

Elevens egen opplevelse av skolemiljøet er avgjørende for om eleven har et trygt og godt skolemiljø, og for skolens plikt til å sette inn tiltak. Skolen skal aldri avvise eller bagatellisere en elevs opplevelse av å være utrygg eller av å ikke trives på skolen. Så lenge en elev selv mener at hen ikke har et trygt og godt skolemiljø, har skolen plikt til å sette inn tiltak.

Av og til vil ikke eleven innrømme at hen blir utsatt for krenkelser, eller av andre grunner ikke har et trygt og godt skolemiljø. Eleven kan til og med insistere på at alt er i orden, selv om det åpenbart ikke stemmer. Selv om eleven gir uttrykk for at alt er bra, er det likevel hvordan eleven faktisk har det som avgjør om skolemiljøet ikke er trygt og godt, og om skolen skal sette inn tiltak. Her må skolen vurdere hensynet til elevens beste.22 Det kan i noen tilfeller bety at skolen skal sette inn tiltak selv om eleven ikke ønsker det. Det kan også innebære at skolen setter inn andre tiltak enn de eleven selv ønsker, når det er pedagogisk-faglig begrunnet.

Skolen har en begrenset mulighet til å rette opp i tilfeller der årsaken til at en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, er noe som skjer utenfor skoletiden og skoleområdet. Men skolen skal uansett så godt de klarer sette inn egnede tiltak som kan sørge for at eleven får det trygt og godt.23 Skolen kan for eksempel sette inn tiltak på skolen som har positiv effekt utenfor skoletiden og skolens område.

Hva er egnede tiltak?

Hva som er egnede tiltak, er basert på pedagogisk-faglige vurderinger. Det vil si at tiltakene skolen velger må være basert på en konkret faglig vurdering, både i lys av erfaringer og forskning på området. Skolen må tilpasse tiltakene til den konkrete situasjonen og den lokale konteksten, blant annet til hva som er årsaken til at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen må vurdere hva slags tiltak som ivaretar elevens interesser og behov best mulig. For å finne ut dette må skolen høre eleven.24

Tiltakene kan ha både et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Et eksempel på et kortsiktig tiltak kan være økt voksentetthet og samtaler med involverte elever, mens en systematisk oppfølging av situasjonen har et lengre tidsperspektiv. Ofte kan det være nødvendig å sette inn flere tiltak. I disse tilfellene kan tiltakene styrke hverandre og sammen sørge for at eleven får det trygt og godt på skolen.

Skoleeier må sørge for at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om regelverket, skolemiljø og arbeid mot krenkende oppførsel.25 Skolen må ha tilstrekkelig kompetanse til å gjøre nødvendige vurderinger og sette i inn tiltak som virker etter hensikten. Dette bør skolen se i sammenheng med plikten de har til forebyggende arbeid.26

Tiltakene som settes inn må være lovlige

De fleste tiltak som er aktuelle å sette inn i en tiltaksplan krever ikke egen lovhjemmel eller at det fattes et enkeltvedtak. Skolen har gjennom sin organisasjonsfrihet og eierrådighet mulighet til å bestemme klassebytte og ulike skjermingstiltak overfor enkeltelever. Skolen kan ikke bestemme tiltak i tiltaksplanen som innebærer ulovlig bruk av makt, tvang og isolasjon.

Plikten til å sette inn tiltak varer helt til situasjonen er rettet opp og eleven har det trygt og godt

Skolen skal også følge opp tiltakene, evaluere virkningene og eventuelt legge til eller endre tiltak hvis det er nødvendig for å gi eleven et trygt og godt skolemiljø. Skolens plikt til å sette inn tiltak gjelder helt til eleven har det trygt og godt på skolen.27 Hvis evalueringen for eksempel viser at eleven fremdeles opplever å ikke være en del av fellesskapet, må skolen sette inn andre og mer intensive tiltak.

Skolen har plikt til å dokumentere arbeidet de gjør for å oppfylle de ulike delene av aktivitetsplikten. Skolen må dokumentere hvordan

• de følger med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø
• de griper inn mot krenkelser
• de melder fra til rektor
• rektor melder fra til til kommunen eller fylkeskommunen om alvorlige tilfeller
• de undersøker saker
• de retter opp situasjoner med egnede tiltak
• de hører involverte elever
• de tar hensyn til elevens beste

Når skolen setter inn tiltak for en elev, skal skolen lage en skriftlig plan28 for tiltakene.

Formålene med kravet til dokumentasjon er å

• sikre at eleven og foreldrene forstår at skolen tar tak i situasjonen, og hva som blir gjort
• støtte en faglig og god oppfølging av saken
• forenkle arbeidet for skolen hvis en sak blir meldt til statsforvalteren eller ved tilsyn

I enkeltsaker handler dokumentasjonskravet hovedsakelig om at eleven og foreldrene skal kunne se at skolen følger opp saken. Hvis eleven eller foreldrene melder saken til statsforvalteren, er dokumentasjonen nødvendig for at statsforvalteren skal kunne vurdere om skolen har rettet opp situasjonen med egnede tiltak.

Kravet om å dokumentere alle delene av aktivitetsplikten er viktig for at skolen skal kunne fange opp saker tidlig. Hvis alle som arbeider på skolen dokumenterer det de fanger opp om elevene, og samler denne informasjonen på samme sted, kan det gjøre skolen bedre i stand til å se sammenhenger og sørge for et trygt og godt skolemiljø.

For plikten til å følge med, er dokumentasjonsplikten i stor grad knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen. For plikten til å gripe inn og melde fra handler dokumentasjonsplikten i større grad om hva skolen har gjort i en spesifikk situasjon.

Skolen skal sørge for en forsvarlig og hensiktsmessig dokumentasjon av arbeidet sitt.29 Hva som skal dokumenteres og på hvilken måte, må tilpasses både den enkelte skole og formålet med dokumentasjonen. Det eneste formkravet er at dokumentasjonen må være skriftlig. Derfor bør skoleeier og skolene ikke lage et mer omfattende system for dokumentasjon enn nødvendig

Det er ikke krav til at skolene skal ha spesifikke systemer eller dokumenter for å dokumentere arbeidet med aktivitetsplikten. Eksempler på dokumentasjon er

• observasjonslogger fra inspeksjon i friminuttene
• nedskrevne muntlige meldinger, meldeskjemaer eller liknende
• oversikter over henvendelser fra elever og foreldre om skolemiljø
• referater eller notater fra samtaler med elever
• trivselsundersøkelser
• referater fra samtaler med foreldre

Når skolen skal sette inn tiltak i en sak, skal de også utarbeide en skriftlig tiltaksplan.30 En elev som ikke har det trygt og godt skal få en egen tiltaksplan med tiltakene skolen setter inn. En tiltaksplan trenger likevel ikke å knytte seg til en bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere. Dette kan være aktuelt når tiltakene ikke retter seg mot utvalgte enkeltelever, men mot et større eller mindre problem eller miljøutfordringer på skolen.32

Plikten til å lage en skriftlig tiltaksplan utløses samtidig som tiltaksplikten, altså når skolen får kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Det gjelder uansett om dette er gjennom undersøkelser på eget initiativ, eller etter at en elev selv sier fra. Tiltaksplanen skal vise hvordan skolen skal følge opp saken.

Tiltaksplanen skal som minimum inneholde

• hvilket problem tiltakene skal løse
• hvilke tiltak skolen har planlagt
• når skolen skal gjennomføre tiltakene
• hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene
• når skolen skal evaluere tiltakene

Skolen må vurdere fra sak til sak omfanget av opplysninger de oppgir under hvert punkt. Det kan for eksempel være forsvarlig med en kortere og mer skjematisk tiltaksplan i mindre saker med få og enkle tiltak, enn i saker der tiltakene og situasjonen er mer sammensatt og kompleks.

Planen skal være et levende dokument, og skolen må sørge for at den er oppdatert og reflekterer eventuelle endringer i tiltakene.

Elevens beste skal være et grunnleggende hensyn i skolens vurderinger.31 Dette gjelder også for elever over 18 år. Dette står i forarbeidene til § 10-1.

For å kunne vurdere hva som er det beste for elevene, må skolen sørge for at involverte elever blir hørt i alle delene av aktivitetsplikten.32 Dette omfatter elever som skolen mistenker eller kjenner til at ikke har et trygt og godt skolemiljø, men også andre elever som er direkte påvirket. En elev som krenker eller mistenkes for å krenke andre elever, har samme rett til å bli hørt i saken som en elev som opplever å ikke ha det trygt og godt. Hvilke elever som skal høres og hvordan det skal skje vil være avhengig av den konkrete situasjonen.33

Eleven har rett til å bli hørt, men ikke en plikt til å uttale seg. Eleven kan også velge å uttale seg gjennom en person eleven er fortrolig med. Eleven skal også få være med å bestemme hvordan hen skal få uttale seg og si sine meninger. Elevens rett til å bli hørt er en selvstendig rettighet for eleven, og skolen trenger derfor ikke samtykke fra foreldrene for å snakke med eleven.

For at eleven skal kunne uttale seg fritt og få reell medvirkning, må skolen gi eleven tilstrekkelig og tilpasset informasjon. En elev som ikke har det trygt og godt på skolen, skal blant annet få informasjon om

• hva retten til å bli hørt innebærer og at skolen har plikt til å ta hensyn til elevens meninger
• hvordan medvirkningen skal skje
• hva som er formålet med samtalen
• situasjonen eller saken
• hva det eleven forteller kan føre til
• hva skolen skal gjøre for å rette opp situasjonen og følge opp eleven

Skolen må finne ut hva eleven mener, og legge stor vekt på dette i tråd med elevens alder og modenhet. Skolen må også gjøre faglige vurderinger når de vurderer hva som er elevens beste. Det kan bety at skolen i noen tilfeller skal sette inn tiltak selv om eleven ikke ønsker det. Det kan også tilsi at de skal sette inn andre tiltak enn det eleven selv ønsker.

I skolemiljøsaker kan hensynet til elevens beste komme i konflikt med andre hensyn, for eksempel hensynet til andre elever eller klassemiljøet. Slike konflikter må skolen løse konkret i hver sak ved å vurdere og balansere de ulike behovene og interessene til elevene.

Les mer om elevenes rett til å bli hørt og elevenes beste