Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging

6. Krav til opplysningene i saken og sakkyndig vurdering

Forrige kapittel

Hvis en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen til tross for tilpasset opplæring eller intensiv opplæring på 1.–4. trinn, har hen kanskje rett på individuell tilrettelegging.

6.1 Krav om tilstrekkelig informasjon

Før kommunen og fylkeskommunen fatter vedtak, må de sørge for at de har tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne vurdere om eleven fyller vilkårene for retten til individuelt tilrettelagt opplæring, eller eventuelt ikke gjør det. Dette følger av forvaltningsloven § 17. Kommunen eller fylkeskommunen må vurdere konkret i hver enkelt sak hvor omfattende og nøyaktige undersøkelser de må gjøre.

I noen saker vil kommunen eller fylkeskommunen få nok informasjon gjennom henvendelse om individuell tilrettelegging eller samtale med foreldrene, eleven og skolen. I andre tilfeller må de gjøre egne undersøkelser og hente inn mer informasjon. Dette kan for eksempel være informasjon fra for eksempel Statped, NAV, BUP eller Habiliteringstjenesten. Hvis tilfellet er omfattet av helselovgivning, må kommunen og fylkeskommunen ha samtykke fra foreldrene eller eleven for å hente inn informasjon.

I saker som gjelder individuelt tilrettelagt opplæring, må kommunen og fylkeskommunen innhente sakkyndig vurdering. I utgangspunktet skal den sakkyndige vurderingen kunne gi kommunen et godt grunnlag for å fatte vedtak. Kommunen og fylkeskommunen er imidlertid også i disse sakene bundet av forvaltningsloven § 17 og har et selvstendig ansvar for at den sakkyndige vurderingen inneholder det de trenger av informasjon for å fatte vedtak. Dette kan innebære at de må etterspørre informasjon fra PP-tjenesten, eller hente inn informasjon fra andre som har kjennskap til eleven eller forhold som er relevante for å fatte vedtak.

Saken er godt nok opplyst når kommunen og fylkeskommunen har de opplysningene de trenger for å avgjøre

  • om en elev har rett til individuell tilrettelegging
  • hvilken tilrettelegging eleven har behov for
  • hva den individuelle tilretteleggingen skal innebære

6.2 PP-tjenesten skal utarbeide en sakkyndig vurdering for individuelt tilrettelagt opplæring

Den sakkyndige vurderingen er en rådgivende uttalelse, og er ikke bindende for kommunen eller fylkeskommunen når de skal fatte vedtaket. Det er PP-tjenesten som utarbeider sakkyndige vurderinger. Dette står i opplæringsloven § 11-13. Eleven og/eller foreldrene må samtykke før PP-tjenesten utarbeider en sakkyndig vurdering. Dette står i opplæringsloven § 11-7.

PP-tjenesten hører organisatorisk og økonomisk inn under kommunen og fylkeskommunen, men når PP-tjenesten utarbeider sakkyndig vurdering skal de være faglig uavhengig. Det betyr at kommunen eller fylkeskommunen ikke kan instruere PP-tjenesten i hva de faglige vurderingene skal gå ut på. Kommunen eller fylkeskommunen er likevel ansvarlig for at den sakkyndige vurderingen er basert på en riktig forståelse av regelverket, og at den gir et grunnlag for å fatte et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.

6.2.1 Krav til innholdet i den sakkyndige vurderingen

Kravene til innholdet i den sakkyndige vurderingen står i opplæringsloven § 11-8. Den sakkyndige vurderingen skal alltid greie ut om

  • elevens utbytte av opplæringen
  • hvorfor eleven eventuelt ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av opplæringen
  • hva som er realistiske opplæringsmål for eleven
  • hvilke tiltak som kan gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen
  • hvilken kompetanse de som skal gi opplæringen bør ha

 

For å vurdere elevens utbytte av opplæringen, må PP-tjenesten vurdere

  • hva slags kompetanse læreplanverket forventer at eleven skal ha
  • opplæringstilbudet på skolen der eleven går
  • forhold knyttet til eleven
Kompetansen læreplanverket forventer at eleven skal ha

PP-tjenesten må se på hva slags kompetanse læreplanverket forventer at eleven skal ha. Det gjelder både kompetansen som går frem av overordnet del, og i læreplanene.

Opplæringstilbudet på skolen

Når PP-tjenesten vurderer opplæringstilbudet på skolen der eleven går, kan aktuelle momenter være

  • innholdet i opplæringen
  • metoder skolen bruker
  • skolens organisering og strukturer
  • hvordan opplæringen er tilpasset for å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen 

Når PP-tjenesten skal vurdere opplæringen må de kjenne til læreplanverket og hvordan skolene arbeider med de lokale læreplanene.

Elevenes utbytte av opplæringen kan variere fra skole til skole, og evnen og muligheten skolen har til å gjøre tilpasninger for elevene.

Forhold knyttet til eleven

Forhold knyttet til eleven kan blant annet handle om elevens

  • opplevelse av opplærings- og skolemiljøet
  • funksjonsnivå og læreforutsetninger
  • utviklingsmuligheter, motivasjon og interesser
  • trivsel og relasjoner til voksne og medelever
  • hjemmesituasjon og fritid
  • fysiske forhold som syn og hørsel

I arbeidet med å vurdere elevens funksjonsnivå og læringsforutsetninger er det spesielt viktig å finne fram til elevens styrker. Disse er som regel et godt utgangspunkt for å sette inn treffsikre tiltak som bygger motivasjon, læring og mestring over tid.

PP-tjenesten må gjøre en helhetsvurdering

PP-tjenesten må vurdere hva som er elevens utbytte av opplæringen ut fra både læreplanverkets forventninger om kompetanse, skolens opplæringstilbud og forhold knyttet til eleven sett i sammenheng.

Hvis PP-tjenesten kommer frem til at eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må de bruke denne informasjonen til å vurdere hvorfor eleven ikke har, eller ikke kan få, et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Hvis PP-tjenesten mener eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen

Hvis PP-tjenesten konkluderer med at eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, trenger de ikke å ta stilling til de andre kravene til den sakkyndige vurderingen.

Selv om PP-tjenesten kommer frem til at eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan de likevel gi kommunen eller fylkeskommunen råd om hvordan de kan utvikle og tilrettelegge opplæringstilbudet, og eventuelt den tilpassede opplæringen, for å sikre at eleven fortsetter å få utbytte av opplæringen.

PP-tjenesten må kartlegge hvilke særlige utfordringer og behov eleven har. Dette kan også dreie seg om forhold ved det helhetlige læringsmiljøet som eleven er en del av, slik som

  • hvordan opplæringen er organisert
  • hvilke arbeidsmåter læreren bruker
  • hvilken kompetanse læreren har
  • rutiner
  • elevens trivsel og deltakelse i skolemiljøet

Kjennskap til elevens læringspotensial og utviklingsmuligheter er en forutsetning for å planlegge tiltak i opplæringen senere. Det er derfor viktig at PP-tjenesten vurderer elevens kompetanse, både de sterke sidene som opplæringen kan bygge videre på og de sidene som den individuelt tilrettelagte opplæringen må kompensere for.

Når PP-tjenesten skal anbefale realistiske opplæringsmål for eleven må de se faglig læring i sammenheng med elevens utvikling av sosiale ferdigheter og kompetanse. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring.

PP-tjenesten skal ta utgangspunkt i læreplanverket når de vurderer hva som vil være realistiske opplæringsmål for eleven. Det er bare nødvendig å gjøre denne vurderingen i de fagene der eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Hvis det er behov for større eller mindre avvik fra læreplanverket, enten for hele fag eller deler av fag, må PP-tjenesten synliggjøre dette i den sakkyndige vurderingen. PP-tjenesten bør synliggjøre hvilke fag det skal være avvik i og hvilke kompetansemål eleven skal nå.

Avvik fra kompetansemål og fritak fra vurdering har konsekvenser for elevens videre utdannings- og yrkeskarriere. Skolen har en plikt til å gi foreldrene og elevene i grunnskolen nødvendig veiledning om konsekvensene av å velge bort kompetansemål og vurdering med karakter for eleven.

I vurderingen av hva slags opplæringstilbud eleven skal få, spiller likeverdsprinsippet en viktig rolle. Individuelt tilrettelagt opplæring er likeverdig når en elev får mulighet til å nå målene som er realistiske for eleven å nå, på samme måte som andre elever.

Når PP-tjenesten skal ta stilling til hvilke tiltak som er egnet til å gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan det være relevant å ta stilling til følgende spørsmål:

  • Hvilken form for tilpasning og tilrettelegging har eleven behov for, og kan skolen tilpasse og tilrettelegge innenfor rammene av den ordinære opplæringen?
  • Kan eleven få et tilfredsstillende utbytte ved at skolen endrer organisering, innhold og progresjon i den ordinære opplæringen?
  • Er elevens individuelle utvikling og mestring på et nivå der skolen bør sette inn særskilte tilpasninger og tiltak utover tiltak i ordinær opplæring?
  • Har eleven behov for særskilt tilrettelegging av arbeidsmåtene?
  • Har eleven behov for særskilt tilrettelegging på grunn av evnene og forutsetningene sine?
  • Hvordan skal skolen evaluere elevens læringsutbytte?
  • Hvilke tiltak er til elevens beste?
  • Hva mener eleven selv eller elevens foreldre?
PP-tjenestens anbefaling av tiltak må komme klart frem av vurderingen

Hvilke tiltak PP-tjenesten anbefaler, må komme klart frem av den sakkyndige vurderingen. Tiltakene må være så konkrete at kommunen eller fylkeskommunen kan fatte vedtak med tiltak som både skolen, eleven og foreldrene vet hva innebærer og hvordan skal bli gjennomført.

PP-tjenesten bør som hovedregel gi konkrete anbefalinger om

  • innholdet i opplæringen
  • omfanget av tilretteleggingen, herunder hvor mange timer individuelt tilrettelagt opplæring de mener eleven skal ha
  • organisering av opplæringen
Innholdet i opplæringen

PP-tjenesten bør beskrive hvilke deler av opplæringen som skal være individuelt tilrettelagt. Videre bør tilrådingen si noe om arbeidsmåter og være konkret på tiltak som kan være til hjelp for eleven. Det kan være en bestemt metodikk og bruk av læremidler. Hvis eleven i tillegg har behov for fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet må dette også beskrives.

Innholdet bør være tett knyttet opp mot læreplanverket og skolens realisering av læreplanen, og være basert på kjennskap til skolens pedagogiske praksis for at opplæringen skal være likeverdig for alle elevene.

Omfanget av tilretteleggingen

I den sakkyndige vurderingen må PP-tjenesten si noe om hvor mye individuelt tilrettelagt opplæring de mener at eleven trenger. Dette innebærer også hvordan tiden bør fordeles på de ulike tiltakene. PP-tjenesten kan for eksempel vise til hvor mye særskilt kompetanse og ekstra personale de mener at skolen må sette inn, hvis dette er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig tilbud.

Omfanget av tilretteleggingen skal i utgangspunktet angis i antall timer. Det vil derfor ikke være tilstrekkelig å gi råd om at elevens behov er for eksempel "lite", "middels" eller "stort".

PP-tjenesten bør angi omfanget i årstimer. Årstimer gir kommunen eller fylkeskommunen fleksibilitet knyttet til når og hvordan timene skal brukes, og gir handlingsrom i planleggingen av elevens tilbud. Timene skal som hovedregel være i klokketimer, slik som tidsangivelsene i læreplanverket.

Læreplanverket og fag- og timefordelingen er et nyttig hjelpemiddel for PP-tjenesten når de skal angi antall timer. Her er det fastsatt hvor mange timer eleven skal ha i de ulike fagene.

Organisering av opplæringen

PP-tjenesten må også si noe om hvordan de mener skolen bør organisere opplæringen. Dette kan for eksempel være at eleven har behov for opplæring i mindre grupper. PP-tjenesten må da også si noe om hvor mange timer eleven bør få opplæring i slik gruppe, og hvordan størrelsen og sammensetningen av gruppen bør være.

Organiseringen av opplæringen kan også knytte seg til ekstra lærerstøtte i klassen og hvordan skolen skal bruke denne lærerressursen.

Organiseringen skal gi eleven mulighet til å ta aktiv del i et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap. PP-tjenesten skal ta hensyn til elevens rett til å høre til en gruppe, og retten til et trygt og godt skolemiljø. Det innebærer at PP-tjenesten og skolen bør prøve å unngå tiltak der eleven tas ut av fellesskapet.

Alternativ opplæringsarena

I noen tilfeller kan hensynet til elevens beste tilsi at den individuelt tilrettelagte opplæringen helt eller delvis bør gis et annet sted enn på skolen der eleven går. Eleven mottar da opplæringen på alternativ opplæringsarena. PP-tjenesten må vurdere om dette er et egnet tiltak. PP-tjenesten må også si noe om hvor de mener opplæringen skal gis, i hvor stort omfang opplæringen skal gis et annet sted og hvilke forutsetninger som eventuelt må ligge til grunn for et slikt opplæringstilbud.

Den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, må som hovedregel oppfylle kompetansekravene for å bli ansatt som lærer, og kravene om relevant kompetanse i faget hen skal undervise i. Dette står i opplæringsloven § 11-9.

Det kan gjøres unntak fra kravet om å kunne bli ansatt som lærer hvis det vil gi eleven bedre opplæring. Det er imidlertid krav om at den som gir opplæring i så tilfelle må ha en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør hen særlig egnet til å ivareta behovene til eleven. Opplæringen kan for eksempel bli gitt av en logoped, synspedagog, audiopedagog eller spesialpedagog uten lærerkompetanse.

Det kan også gjøres unntak fra kravet om at den som skal gi opplæringen har relevant kompetanse i faget hen skal undervise i, hvis en konkret vurdering av eleven og den individuelt tilrettelagte opplæringen, tilsier det.

Hvis PP-tjenesten mener at det skal gjøres unntak fra kompetansekravene, må de si noe i den sakkyndige vurderingen om hvilken kompetanse den som skal gi den individuelt tilrettelagte opplæringen skal ha.

6.2.2 Innhenting av relevant informasjon

PP-tjenesten skal gjøre en helhetlig utredning av eleven ut fra den dokumentasjonen de kan skaffe, og må sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Dette følger av forvaltningsloven § 17. Hvilken informasjon PP-tjenesten trenger for å kunne utarbeide en sakkyndig vurdering i tråd med regelverket, må de vurdere konkret.

Henvisningsskjemaet fra kommunen eller fylkeskommunen er utgangspunktet for utredningen PP-tjenesten skal gjøre. Hvis henvisningen ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens behov for individuelt tilrettelagt opplæring, må PP-tjenesten gjøre egne undersøkelser.

Ulike kartleggingsprøver og diagnostiske prøver kan gi PP-tjenesten en indikasjon på elevens faglige nivå, og disse verktøyene kan være ett av flere hjelpemidler når de skal vurdere elevens behov for individuelt tilrettelagt opplæring. Det kan også være relevant å hente inn opplysninger fra utredninger som er gjennomført av andre instanser. Da må eleven og/eller foreldrene samtykke, etter å ha fått tilstrekkelig informasjon om hva de samtykker til.

Referater fra skolens dialog med eleven og foreldrene i forkant av henvisningen, kan også være sentralt når PP-tjenesten vurderer elevens behov for individuelt tilrettelagt opplæring.

PP-tjenesten må også sørge for å ivareta elevens rett til å medvirke. Hovedregelen er at PP-tjenesten skal snakke direkte med eleven. PP-tjenesten må legge vekt på meningen til eleven ut fra alderen og modenheten til eleven.

Informasjonen skal samlet sett gi PP-tjenesten mulighet til å utrede elevens behov, og skal ligge til grunn for den sakkyndige vurderingen.

6.2.3 Varigheten av den sakkyndige vurderingen

Opplæringsloven sier ingenting om hvor lenge en sakkyndig vurdering er gyldig. Den sakkyndige vurderingen skal imidlertid gi kommunen eller fylkeskommunen grunnlag for å fatte et vedtak, og det bør derfor komme tydelig fram i den sakkyndige vurderingen hvilken tidsperiode den gjelder for. Elevens behov for tilrettelegging er avgjørende for hvor lang varighet sakkyndig vurdering kan ha.

Senere sakkyndige vurderinger kan gjøres på grunnlag av

  • den første sakkyndige vurderingen
  • elevens individuelle opplæringsplan
  • den årlige evalueringen av utbyttet av den individuelt tilrettelagte opplæringen
  • annen informasjon om elevens behov og utvikling

6.2.4 Saksbehandlingstid

PP-tjenesten må utrede saker de får henvist «uten ugrunnet opphold». Dette følger av forvaltningsloven § 11a. Dette betyr at elevens rett til individuelt tilrettelagt opplæring ikke skal treneres på grunn av lang saksbehandlingstid hos PP-tjenesten. Økonomiske og kapasitetsmessige årsaker er ikke en gyldig grunn for at det tar lang til å utarbeide en sakkyndig vurdering.

Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for at PP-tjenesten har kapasitet og ressurser nok til å kunne utarbeide sakkyndige vurderinger i tråd med regelverket.

6.3 Foreldrene kan hente inn alternativ sakkyndig vurdering

Foreldrene eller eleven kan hente inn alternativ sakkyndig vurdering i tillegg til den PP-tjenesten utarbeider. Den alternative vurderingen er en del av opplysningene i saken , og kommunen eller fylkeskommunen må ta hensyn til denne på samme måte som annen informasjon i saken.

Det er ingen regler om hvem elever eller foreldre kan innhente en slik alternativ vurdering fra. Det er heller ingen krav til innholdet i denne vurderingen.

Foreldrene må selv betale for denne alternative vurderingen.

Neste kapittel

Når PP-tjenesten har utarbeidet en sakkyndig vurdering, skal kommunen eller fylkeskommunen fatte vedtak. Der skal de ta stilling til om eleven har rett på individuelt tilrettelagt opplæring eller ikke, og eventuelt hvilken tilrettelegging eleven har rett til.

Neste
Forrige
Til toppen