Helsetilsynet og Utdanningsdirektoratets veileder for felles tilsyn med meldeplikten til barnevernet

For å kunne undersøke om kommunen sikrer at ansatte ivaretar meldeplikten og at barnevernet gir tilbakemelding til offentlige meldere, må kravene operasjonaliseres og internkontrollen gis et innhold.

Prosessen fra bekymring til melding kan beskrives i tre faser:

Bestemmelsene om meldeplikten inneholder plikt til å «være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet». Det å være oppmerksom er et første steg for å kunne identifisere barn som trenger hjelp, for eksempel fra barnevernet.

De ansatte må ha kunnskap om barns utvikling og hvordan barn kan vise at noe er galt gjennom sin atferd, utvikling og sine uttrykk ellers. De ansatte må ha kunnskap om at årsakene til slike tegn og signaler kan være sammensatte. Noen ganger kan tegnene også være normale reaksjoner på uunngåelige livshendelser, for eksempel tap og sorg.

Barnet og familien kan ha behov for bistand og tiltak fra ulike hjelpeinstanser. Ansatte må derfor ha kunnskap om hvilke situasjoner som kan føre til tiltak fra barnevernet.

Ansatte har i utgangspunktet taushetsplikt om noens personlige forhold som de får kjennskap til gjennom sitt arbeid. Meldeplikten til barnevernet er et unntak fra taushetsplikten.

Terskelen for å melde er «når det er grunn til å tro» at et barn:

• blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt
• har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
• med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
• blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel

I tillegg er det meldeplikt når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd (dette punktet gjelder ikke for barnehager).

Det følger av disse punktene at meldeplikten er knyttet til de alvorlige tilfellene.

Det kreves ikke sikker kunnskap om forholdene, men det må foreligge mer enn en vag mistanke. Det må være en begrunnet bekymring, og det vil alltid avhenge av konkrete vurderinger av barnets situasjon.

Ansatte må selv vurdere vilkårene i loven før de melder. Den enkelte må foreta en skjønnsvurdering av om forholdet er så alvorlig at det kan unntas fra taushetsplikten. Det å drøfte bekymringen med kollegaer/leder, eventuelt anonymt med barnevernet, vil kunne være til hjelp i den enkeltes vurdering av om vilkårene for meldeplikten er oppfylt. Den enkelte kan imidlertid ikke overlate til andre ansatte, heller ikke til leder eller barnevernet, å vurdere om det er hjemmel for å melde om bekymring til barnevernet. Både taushetsplikten og meldeplikten er et personlig ansvar som ikke kan overlates til andre å vurdere rekkevidden av.

Når ansatte har konkludert med at meldeplikten er oppfylt, skal bekymringen uten ugrunnet opphold meldes til barnevernet.

Meldeplikten er et personlig ansvar. Selv om virksomheten har rutiner for at det er leder som står for og sender meldingen, fratar ikke det den enkeltes ansvar for å melde dersom leder ikke vil sende meldingen.

Det er ingen formkrav til en melding, men om bekymringen gis muntlig til barnevernet, bør den ansatte som melder skrive ned meldingen i etterkant. Meldingen må inneholde hvilket barn bekymringen gjelder og beskrive så konkret som mulig hva bekymringen går ut på og hvem som melder.

Barnehagemyndigheten har ansvaret for å veilede om og føre tilsyn med meldeplikten. For å kunne ivareta disse oppgavene må barnehagemyndigheten skaffe seg informasjon om barnehagene, for å vurdere om det behov for veiledning eller om de skal bruke tilsyn som et virkemiddel for å påse at meldeplikten blir oppfylt.

Kommunens internkontroll skal være systematisk, og tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det skal være tydelig for de ansatte hvilket ansvar de har for å melde til barnevernet. Kommunen skal sikre at ansatte har tilstrekkelig kunnskap om oppmerksomhetsplikten og meldeplikten, slik at de foretar vurderinger i tråd med vilkårene for meldeplikten og sender meldinger til barnevernet når det er grunn til det. Alle ansatte, inkludert nyansatte og vikarer, skal ha tilstrekkelig kunnskap om barns utvikling og reaksjoner og informasjon om meldeplikten. Kompetansetiltak kan for eksempel være fagdager/kurs og interne fadder- og veiledningsordninger. Jevnlige gjennomganger av meldeplikten, hva som kan utløse den og hvilke rutiner virksomheten har for å ivareta denne, kan være ledd i kommunens systematiske arbeid.

Tydelige rutiner kan bidra til at den enkelte som utfører arbeid eller tjenester i alle deler av kommunen blir klar over meldeplikten og hva den innebærer. Rutinene skal videre bidra til at ansatte blir trygge på når og hvordan de skal melde til barnevernet. Rutiner trenger ikke være skriftlige dersom alle involverte har samme oppfatning og gjør oppgaven likt. Vurdering av hvor mye som skal være skriftlig, er ledd i å tilpasse internkontrollen.

Kommunen må følge med på om meldeplikten oppfylles og ha oversikt over meldingene og grunnlaget for disse. Dersom meldinger sendes på feil grunnlag eller ikke sendes, må kommunen fange det opp og sette inn tiltak, slik at ansatte endrer praksis.

Kommunen skal tilrettelegge for at barnehagemyndigheten kan gi veiledning og føre tilsyn med meldeplikten. For å ivareta ansvaret forutsetter det at barnehagemyndigheten skaffer seg informasjon om risikoforhold i barnehagene, og at risikovurderingene blir lagt til grunn ved oppfølgingen av den enkelte barnehage. Tydelige rutiner kan bidra til at de ansatte blir trygge på når de skal veilede og føre tilsyn. De ansatte må videre ha tilstrekkelig kunnskap om regelverket som regulerer barnehagene, herunder meldeplikten. Hvis barnehagemyndigheten ikke oppfyller sitt ansvar, må kommunen fange det opp, og følge opp slik at ansatte endrer praksis og gjennomfører veiledning og tilsyn i samsvar med regelverket.

Barnevernet skal gi tilbakemelding til offentlige meldere i to runder: etter gjennomgangen av meldingen og etter gjennomført undersøkelse.

Tilbakemeldingene skal bidra til at meldere får nødvendig kunnskap om barnets situasjon og kan tilpasse sin kontakt og oppfølging i tråd med dette. Tilbakemeldingene har også et formål om å bedre samarbeidsrelasjonene mellom tjenestene og bygge tillit til barnevernet.

Innen tre uker etter at meldingen er mottatt, skal barnevernet gi tilbakemelding til melder om at den er mottatt. Offentlige meldere skal også ha tilbakemelding om saken blir undersøkt eller ikke.

Innen tre uker etter at undersøkelsen er avsluttet, skal offentlige meldere ha tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført. Barnevernet skal også gi opplysning om saken følges opp videre med tiltak eller ikke, og eventuelt hvilke tiltak dersom det er nødvendig for melders videre oppfølging av barnet.

For å sikre at det gis tilbakemeldinger til melder må det være klare rutiner for dette. Rutiner trenger ikke være skriftlige dersom alle involverte har samme oppfatning og gjør oppgaven likt. Hvor mye av internkontrollen som skal være skriftlig, må være tilpasset virksomhetens behov.

Barnevernstjenesten bør med jevne mellomrom kontrollere om det er gitt tilbakemeldinger til offentlige meldere både etter at meldingen er mottatt og etter at undersøkelsen er gjennomført. Det bør også kontrolleres om tilbakemeldingene har de opplysningene som de skal.

Dersom tilbakemeldinger ikke er gitt i tråd med regelverket, må det settes i verk tiltak som sikrer endring i praksis.